Tid for endring for store og små

Verdensøkonomien er usikker. Trygt den ene uken, krise den neste, i følge verdens «ekspertise». Norske myndigheter advarer mot å tenke «om» vi blir påvirket, men ber oss snarere om å tenke «når» vi får konsekvensene av hva som skjer i verdensøkonomien. Det er som et «økonomi- ekstremværvarsel»

Disse ukene og de kommende månedene sitter (forhåpentlig) ledere i de aller fleste virksomheter, innenfor de aller fleste bransjer og vurderer hva de skal gjøre. Budsjetter gjennomgås, risiko minimeres. Tradisjonelt sett utsettes da investeringer, man vurderer kostnadskutt, kort sagt man forsøker å få oversikt over trusler og man er relativt engstelig for fremtiden. Det  er svært klokt å tenke seg om nå.

På den andre siden tror jeg det er farlig å gjemme seg inne i en hule og vente på at stormen kommer, og tenke seg at man skal forbli der til «uværet» har gått over.

Jeg har tidligere skrevet om at vi trenger «endringspakker» snarere enn «krisepakker». Det mener jeg fortsatt. Jeg mener altså at digitalisering av større eller mindre deler av virksomheten er et område hvor virksomheter kan hente relativt stor gevinst, på kort tid, med relativt små kostnader.

Utfordringer
Det er også forskjell på hvilke utfordringer forskjellige bransjer står overfor. Staten vår sier den vil stå der som en garantist – for landet vårt. Den vil ikke kunne løse den enkelte bedrift sine problemer. Offentlig virksomhet står nå overfor store utfordringer og må selv levere forbedrede tjenester og økt effektivitet på en rekke områder. Både lokalt og nasjonalt. Tilnærmingen jeg beskriver i denne bloggposten er også effektiv for dem.

I privat sektor er det forskjellige utfordringer i forskjellige bransjer, noen nevner jeg her:

• Olje- og gassnæringen, samt alle som leverer produkter og tjenester til offshore vil kunne få andre utfordringer enn resten av næringslivet, avhengig av internasjonale priser på nettopp olje og gass. Bransjen er ikke unntatt fra risiko. Resten av energi- og industribransjen igjen har andre utfordringer.
• Telecombransjen er inne i store strukturelle endringer. Her står mye av «spillet» om Asia som vekstmarked, men digitaliseringstakten i vesten endrer også forutsetningene deres. Dette igjen påvirker både mobilbransjen, mediabransjen og leverandørkjedene omkring disse.
• Alle må ha mat, men man kan regne med endringer i forbruksmønstre og kostnader også her. Kostbare varer kan hende ikke er like lett omsettelige de neste årene. Dette vil påvirke både produksjonsledd, distribusjon og salgsleddene. Spesielt fiskeindustri og fiskeeksport vil merke dette tydelig. Transportnæringen vil måtte forholde seg til også slike endringer.
• Boligmarkedet er høyst usikkert og dersom det er en boble som sprekker vil det påvirke husholdningene kraftig, noe som igjen vil forverre forbruksevne, gi problem for banker og også øvrig finansbransje. Byggebransjen vil kunne oppleve forskjellige scenarioer i Norge som følge av hva staten evt. kan gjøre for å demme opp mot negative konsekvenser av boligmangel/ gjeldsproblemer
• Hele reiselivs- turist- og hotell/restaurantbransjene vil åpenbart merke endringer.

Tiltak
Både store og små virksomheter i privat sektor må selv gjøre alt de kan for å løse utfordringene, det er det ingen tvil om. De neste årene vil vi se at noen vil ha gjort de riktige grepene og være morgendagens «vinnere». Om noen år, tror jeg at det har skjedd mange strukturelle endringer i næringslivet, og det er mange ting vi vil se tilbake på som radikale endringer. Både lokalt og globalt.

Spesielt bedrifter i Norge som eksporterer,- nesten alt annet enn olje og gass, står overfor tøffe tider.

Det vil kunne være noen fundamentale elementer ved ens virksomhet man ikke rekker å endre, men det vil kunne være mange elementer man kan sikre dersom man gjør grep nå. Overordnet sett tror jeg at både SMB markedet og store selskaper må rette fokus på fire områder samtidig for å sikre seg så godt som mulig. En metodisk tilnærming er:

• Å skaffe seg grundig kundeinnsikt, oversikt over scenarioer for egen bedrift og arbeide intensivt med å finne løsninger for kundene sine som kundene kan ha råd til. Å nå vurdere nye målgrupper (eks. innlandsmarkedet i stedet for eksportmarkedet) kan være et godt forberedende tiltak.
• Å evaluere egne tjeneste-/ produktspekter, for å se om kundene i kommende tider vil få løst sine problemer eller dekket sine behov bedre ved å endre på selve produktene, eller tjenestene kan nå vise seg å være avgjørende for om virksomheten lykkes. Det er imidlertid viktig å ha tilstrekkelig innsikt om kundene og deres ønsker OG evner, før en endrer selve produkt/tjenestespekteret. Imidlertid kan endring i / og / eller å benytte andre forretningsmodeller være et fornuftig trekk for å være parat til konsekvenser av den globale økonomikrisen vi ser utvikler seg i stadig negativ retning.
• Å endre arbeidsmåte, implementere ny teknologi, ta i bruk mer effektive salg/ markedsføringsmetoder når dette er kostnadsbesparende er en bedre ide, enn å vente til det er for sent og måtte si opp folk og slutte å bruke penger på salgsaktiviteter. Det vil bare føre til ytterligere forverring. Her står implementering av ny digitalstrategi frem som et fornuftig tiltak.
• Å kommunisere hvordan virksomheten kan bidra til å løse kundenes problemer og dekke behov i de tider som vi står oppe i, og de vi er på vei inn i på en måte som gjør at de får minst mulig negative konsekvenser for egen situasjon. M.a.o. å formidle tydelig hvilke fordeler forbruker har av å få løst sine problemer (og eller dekket sine behov) innenfor områder nettopp din virksomhet kan levere. Her tror jeg på kommunikasjonsløsninger som bygger tette relasjoner til kundene, på å kommunisere tett, nært og profesjonelt i relevante kanaler og på å knytte kommunikasjon veldig tett opp mot service og ekstremt god kundebehandling.

Medan bokbransjen leitar etter vegen, går andre på den.

Nokre gonger skal ein sjå etter andre stader enn der ein fyrst tenkjer at ein vil finne det ein ser etter. Forlag- og bokbransjen leitar etter ein veg å gå frå papir, til også å finne dei lønsame digitale løysingane.

Det er litt som då eg ein gong for lenge sidan vart kjend med Helge Torvund.

Fyrst såg eg føtene hans. Då eg var gut var eg titt på besøk hjå kameraten min og no og då hende det at dei vaksne hadde fest. Då låg me borna under stuebordet, slik at dei ikkje såg oss og me slapp å gå å leggje oss. Der under bordet høyrde me dei vaksne skåle, synge og spele gitar. Dei snakka om kunst, om litteratur, om keramikk og Japanarar. Eit av para med føter var Helge Torvund sine. Slik vart eg kjend med han. Han hadde utgjeve diktsamling alt då, trur eg. Han var diktar.

Dette var på syttitalet ein gong, og åra gjekk, eg vart vaksen og brått var eg på internett og no seinare på Twitter.

Der, ein dag dukka @2rvund (Helge Torvund) opp, ein morgon, nett då sola lagar slikt lys som gjer at ein ser etter. Det gjorde eg med dei fyrste Twittermeldingane hans òg, såg etter. 140 teikn, tankeskisser og klår poesi. Mest kvar morgon kom dei orda som fekk mange av oss til å tenkje tankane våre betre.

Og slik har det vore sidan. Så kom ein twittersamtale mellom han og @eidsvag (Bjørn Eidsvåg) og etterkvart vart det den hiten me alle trudde det ville verte. «Oppe for show,nede for telling» Mykje kan kome ut av dialog i digitale univers.

Så kom Alabama? Lite visste eg at det ikkje berre var eit artig påfunn og seinkveldstwitterhumor om ein stad i Amerika. Men etterkvart skjøna eg at det var ei diktsamling. Ei bok. Ei bok som vart snakka om på Twitter, som det vart laga biletblogg av om kor denne boka har vore.

No har diktsamlinga Alabama? vandra frå kjøkkenbenken til han Helge, ut i verda, heile verda. Ho har vandra frå hendene til Helge, fått hans signatur og helsing, vorten sendt til alle som har bedt om det – på Twitter. Helge Torvund har fylt Litteraturhuset, Rogaland teatersal og utallege bibliotek, kor han har lese frå boka si, til dei som vil verta betre kjende med Helge sine setningar, lest av han. Slik merksemd fortel @2rvund meg at han ikkje har fått før. Diktsamlingar plar ikkje få det. Fulle hus.

No kjem ei anna bok, Vivaldi, den ser ut til å få same lagnaden, frå kjøkkenbenken, via hendene og fyllepennen til Helge med signatur til alle på Twitter som finn verdi i å lese gode setningar og bli betre kjend med forfattaren bak orda.

Kva har dette med bokbransjen å gjere? Ikkje så mykje, og det er nett det som er poenget.

Forlag og bokhandlar har ikkje leita etter digitalvegen på rette stadane. Dei har ikkje gjort noko i digitale univers som har gjort at døme eg har brukt her; Alabama? er seld fire, kan hende fem gonger så mykje som andre diktsamlingar. Det har Helge gjort sjølv, blant anna på Twitter.

Samstundes har Helge vist noko svært vesentleg. Det vesentlege i det nære, det å kjenne, det å være tilstades hjå og med sine lesarar. Den digitale dialogen har forsterka det personlege og det fysiske møte mellom litteratur, tilhøyrar og forfattar.

Her kan forlag og bokbransjen verkeleg lære noko; denne gongen kom det frå noko av det smalaste, minst kommersielle innan litteraturen. Det er forfatterane og dikterane som sjølv les frå bøkene sine, skriv på Twitter og sjølv finn vegen mellom den tradisjonelle rolla og den nye tida.

Er forlag- og bokbransjen rusta for å ta spranget saman med dei (eg vonar det), eller vil fleire og fleire forfattarar og diktarar i framtida velje å gå vegen utan dei?

Kåring «vinner» av 2011 Julekalender

Midnatt 02.01.2011 gikk fristen ut for å foreslå hvem som bør vinne premien, som er «Heder & ære for godt digitalt arbeid 2011» OG premien: 1 dags workshop basert på forbedringspotensial fra  Julekalenderen 2011.

Det har vært interessant å skrive disse små daglige rådene og jeg har fått svært mange tilbakemeldinger og bloggen har vært besøkt mer daglig gjennom dette, enn noen av årets foregående bloggposter. Slik sett har det vært en suksess.

Imidlertid har jeg også mer å lære, fordi det har vært minimalt med kommentarer og debatt på kommentarfeltet og veldig få som har fremmet forslag gjennom twitter, facebook og linkedin. Imidlertid har jeg fått mange kommentarer og «tommelen opp» gjennom twittermeldinger og samtaler i møte med folk. På grunn av få forslag blir det ikke riktig at «twitter» bestemmer. En hurtigarbeidende Jury ble derfor nedsatt (meg selv)

Kåringen av premien: 1 dags workshop 2011
Denne premien handler om at det er kommet forslag til virksomheter som noen mener fortjener en heldags workshop sammen med meg (ubeskjeden som jeg er) for å se på hvordan virksomheten kan forbedre sine digitale aktiviteter.

Måten workshopen vil foregå på er beskrevet HER. Verdien av premien er på om lag 15.000.- i arbeidstimer. (forberedelse, gjennomføring og etterarbeid) *eventuelle andre kostnader ikke inkludert.

Tanken er at den som allerede gjør et svært godt arbeid i digitale kanaler ikke trenger å «få» en workshop gratis. De har allerede vunnet gode resultater. Denne vinneren (som får heder og ære) ble Stormberg og begrunnelsen er lengre ned i denne bloggposten. Vi snakker altså om 2 verdige vinnere!

Virksomheten som vinner 1/1 dags workshop har en leder som har tidligere har vist at det går å slå de virkelig store aktørene ved å være liten, tenke annerledes, kreativ og hardt arbeidende for så å bli en betydelig aktør i sin bransje. Lederen er en typisk gründer og står nå bak en relativt ny satsning.

Virksomheten er ikke veldig gammel, men har allerede vist resultater. Internasjonal satsning er en del av strategien og jeg mener det er et spennende selskap vi står overfor. Dette på tross av at noen altså mener at selskapet fortsatt har mye å gå på i forhold til sin digitale satsning. Når jeg (som selvutnevnt Jury) har sett på virksomheten, ser jeg at det gjøres veldig mye bra, at det er mange aktiviteter digitalt og at det skjer mye spennende. Mitt inntrykk, sett utenfra, er også at det kan tenkes at det «spriker» litt i flere retninger og at jeg ikke helt ser sammenhengen i hva virksomheten vil oppnå (hensikt), for hvem og hvilke fordeler som egentlig tilbys. Jeg kan selvfølgelig ta feil og jeg gleder meg virkelig til å få jobbe sammen med virksomheten gjennom en hel dag for å se hvilke tiltak som enklest kan iverksettes og som gir hurtige forbedringer i deres digitalsatsning.

Min holdning er at menneskene i en virksomhet sannsynligvis sitter på alle svarene selv. Min jobb er som oftest å fasilitere workshoper, prosesser og få frem spørsmål som tydeliggjør kjernen av utfordringer og hva som skal til for å lykkes. Jeg kan utfordre, sortere og tydeliggjøre, men samme hva konsulenter og rådgivere påstår, er det sjelden de vet mer om en virksomhet og hva som skal til enn de som allerede jobber der!

Det jeg er sikker på er at virksomheten har svært gode forutsetninger for å klare å nå målene det ser ut som de har, spesielt i tider som vi er inne i nå også fordi strategien er å vokse internasjonalt. Dette kan høres paradoksalt ut, men det er velkjent at de som kan ta markedsandeler i dårlige tider er de som ofte blir morgendagens vinnere. En siste begrunnelse for valget er at denne virksomheten (av de få foreslåtte) er at jeg anser at denne virksomheten kan flytte seg lengst på kortest tid.(relativt sett). Jeg vil gjerne peke på at det var andre virksomheter som jeg mener «sliter» mye mer i sin digitale tilstedeværelse, men hvor jeg anser at det ikke er realistisk at 1 dags workshop er tilstrekkelig for å kunne skape konkrete resultater.

Jeg velger derfor å gi LUDO family premien 1 dags workshop, også rett og slett fordi jeg har lyst å jobbe med dem en dag og se hvor mye vi kan få til sammen på så kort tid.

Heder & ære premien
Virksomheten som «vinner» er faktisk foreslått muntlig, altså ikke gjennom sosiale medier o.l. noe som i seg er morsomt og typisk for godt digitalt arbeid synes «juryen» (altså meg selv), fordi det analoge (personlige) og digitale går hånd i hånd – også i virksomheten som er valgt.

Virksomheten har gjennom lang tid vist at de evner å følge mange av de rådene jeg har gitt – i praksis over tid. De er tydelige på hva deres kjernevirksomhet er, hvilke fordeler de tilbyr markedet sitt, hvordan man får tak i produktene, hva det koster, kontaktmuligheter gjennom mange kanaler osv. Dvs. de «elementære» digitale elementene er på plass.

Hvilke «backofficeløsninger» de har kjenner jeg ikke til og i hvor stor grad de har klart å bruke digitale løsninger for å effektivisere driften vet jeg heller ikke. Jeg ser at omdømmet  er bra, at leveranser skjer tilstrekkelig hurtig og at kunderelasjonene er gode. Virksomheten evner også å ta tilbakemeldinger og gjøre dette om til forbedrede leveranser og produkter.  Om jeg skal trekke frem et forbedringspunkt, tror jeg at virksomheten vil tjene på å bruke noe mer tid på sitt visuelle språk.

Jeg ser at virksomheten har en innarbeidet (og avansert) forståelse av deres virksomhets «hensikt» er, i og med at de har funnet en konkret måte å drive forretning på som strekker seg ut langt over egen profitt. Dette er et punkt jeg mener virksomheten virkelig skal ta til seg som en anerkjennelse. Av andre mer «avanserte» grep er å ha funnet sin egen måte å bruke «crowdsourcing» og nyttiggjort seg dette på en pragmatisk måte.

Mye er sagt om denne virksomheten fra før og utallige konsulenter har fremhevet dem fra før. Jeg vil gjerne minne om at virksomheten er dyktig digitalt på mer en Sosiale medier. Jeg synes at det er svært positivt at andre enn kun daglig leder er synlig og aktiv i markedet, selv om fortsatt mange fortsatt assosierer bedriften med lederen. En annen viktig grunn til at jeg vil velge dem som vinner av gstenes weblogs Julekalender 2011 er at virksomheten startet tidlig, har vært aktiv lenge og evner å stadig utvikle seg.

Jeg gratulerer Stormberg og alle ansatte med seieren!
Stormberg vinner derved årets «Heder & ære pris for godt digitalt arbeid 2011»