Archive for November, 2011

Digitalstrategi Julekalender

Posted in Community, Digital business, innovation, IT and communication, Web 2.0 on November 30, 2011 by Geir Stene

Hvem fortjener heder & ære og hvem fortjener 1/1 dg. Workshop av meg. 

Vinner kåres bl.a. gjennom Twitter, facebook og LinkedIn; du kan påvirke resultatet!


Vinner er den virksomhet (offentlig, eller privat) som av Twitterfolk, facebook, linkedIn ( kommentarfelt her eller e post går også bra) har fått flest stemmer/anbefalinger i forhold til å ha fulgt flest av de råd tips som er gitt i Julekalenderen frem t.o.m. Julaften. Siden Vinneren allerede er god,vinner denne heder og ære!

Den virksomheten som du mener trenger å følge flere av mine råd får i “trøste” PREMIE en dags rådgivning av meg. Verdi omlag 15.000kr. eks. mva. Workshopen følger “Quick Win” metodikken som er beskrevet i blogginnlegget “Digitalstrategi kan være så mangt

* Små skrift: Gjelder kun Norske selskaper.  Jeg har ikke råd til å dekke evt. reisekostnader eller andre konkrete utgifter. Workshop kan holdes i Oslo eller kostnader dekkes av den som får premien. Jeg forbeholder meg retten til å ta egne valg, dersom det kommer inn for få forslag.

Altså twitterfolk (og kommentarfeltet gjelder) deres beskrivelse av:
Hvilken virksomhet er best til å følge mine råd vinner heder og ære (samt markedet) hvem mener dere det er ?
Hvilken virksomhet er dårligst og får en heldags workshop som Premie og muligheten til å bli bedre?

Innkomne forslag hittil :

Forslag til Best til å følge råd (kan vinne heder og ære):
Trondheim Kommune
Norwegian
Stormberg
AHO
Ventelo.no

Komplett.no
elkjøp.no

Forslag til Dårligst til å følge råd (Premie en dags workshop for å kunne bli bedre):
Google.no
Bokskya
NAV
RiksTV
Deal.no
Redmedia.no
eSea.tv
Ludo
/ Ludo

___________________________________________________

24.12

Folk trenger ritualer, skap dine!
Det er Julaften. La meg starte med å få ønske dere alle en fin og fredfull Jul! Ritualer har vært med mennesker til alle tider, i alle kulturer og i alle religioner. Har din virksomhet innarbeidede ritualer? Sannsynligvis har dere det, kanskje uten å tenke over at det er det det er.
Kanskje dere kaller det Kampanjer? Markedstiltak? DM, salgsaktiviteter? De fleste av disse har rituelle mekanismer som kjerne når de fungerer.
I dag har du kanskje ikke lyst eller tid, men en annen dag kan det hende at det å tenke over hva det er ved ritualer som gjør at det fungerer så bra, kan komme til nytte når du er tilbake på jobb.
Er det ikke noe med gjentakelse? Noe med at det er samlende? Noe med at det har glede, ettertanke eller et bestemt tema som vi samles om å gjøre? Noen ritualer handler også om å ønske å oppnå noe fremover.
På hvilken måte kan din virksomhet forsterke rituelle egenskaper som dine målgrupper vil ønske seg?

God Jul og Godt Nyttår !

___________________________________________________

23.12

Multikanalstrategi er ikke flerkanalstrategi
Begrepet multikanal stammer fra varehandelen (Retail) og handler om at forskjellige datasystemer utveksler informasjon og «status» i forskjellige prosesser. Fra før en kunde bestiller et produkt og gjennom hele produktets levetid er samtlige systemer oppdatert, slik at de forskjellige involverte har tilgang på oppdatert informasjon om hvor i kjøps- og «livsløpsprosessen» kunden er.
Om vi bruker bil som eksempel, vil leverandøren kunne tilpasse sine tjenester og yte service som er relevant for det stadiet kunden er på. Eks. kunden har prøvekjørt og kan få informasjon om spesialtilbud på ekstrautstyr,få informasjon om rabatter, lånemuligheter osv. Når bilen er bestilt, kan man via logistikksystemet få gitt salgsavdelingen beskjed om at det er oppstått problemer og leveransen vil bli forsinket, de kan da sende ut melding til kunden om dette og samtidig tilby leiebil i perioden fra lovet leveranse, til bilen faktisk blir levert. Det samme vil gjelde å avtale service på bilen til rett tid, tilbud på ekstrautstyr osv. (har kunden kjøpt skiboks, behøver man ikke sende ut reklametilbud om dette til denne kunden).
Markedsfolk har noen ganger ikke helt skjønt forskjellen mellom flerkanal og multikanal. Flerkanal betyr ganske enkelt at man etablerer en strategi hvor man benytter forskjellige reklamekanaler i optimal rekkefølge. Eks. DM og Nyhetsbrev aller først, Kinoreklame, før TV reklame, avisannonsering og boards samtidig. Reklame i uke- fagpresse sist.
Multikanalstrategi er først og fremst et effektiviseringstiltak både for leverandøren av tjenester og produkter og for kunden som kan få relevant informasjon på riktige tidspunkter. Det er svært nyttig i offentlig virksomhet, hvor saksbehandling og informasjonsutveksling etc. oppnår effektivisering og er vesentlig for å yte god støtte til oss som borgere hvor vi bl.a. slipper å gjenta oss selv til det kjedsommelige.

«Rett informasjon til rett tid er gull verd»

___________________________________________________

22.12

Kontekst, behov, adferdsstyrte tjenester og Geo- lokasjonstjenester.
Vi blir «bombardert av budskap.» Det sies at vi mottar mer en 3500 informasjonselementer hver dag. Ingen klarer å huske alle disse og vi filtrerer bort langt over 90%. Reklame er en av de formene for informasjon vi raskest filtrerer bort. Likevel er det ingenting som er så irriterende som akkurat når man trenger noe, at man ikke husker at det var noen som hadde en reklame om noe et sted, men hvor var det knalltilbudet når man trenger det?
I vår digitale verden blir det mer og mer mulig å formulere budskap rettet mot kun de som har et behov der og da. Amazon.com begynte tidlig å levere denne typen kommersielle budskap, men det er fortsatt kun i sin spede begynnelse. Google og Facebook arbeider også med dette- og det er ikke tilfeldig at reklamene på facebook er tilpasset hvilke søk du har gjort i Google, og at reklamene er tilpasset din sideprofil.  De baserer seg på hvem du er, hvem dine venner er, dine interesser og hva du har gjort på din PC, eller mobil.
Når din virksomhet skal ut med informasjon bør man i større grad plassere budskap i riktig kontekst, vurdere løsninger som er mer tilpasset målgruppeprofiler slik at en lettere kan treffe folk som har et behov og er i en situasjon hvor de aktivt etterspør og ønsker å motta nettopp ditt gode tilbud. Ved å systematisere den informasjonen du har om eksisterende kunder (CRM systemet ditt og dialogverktøyene bl.a. sosiale medier) og utnytte denne kan du levere dine budskap til de som ønsker det, til de som er i en konkret situasjon eller på et gitt geografisk sted. Virksomheter bør stille sterkere krav til sammenkobling av informasjon fra de man kjøper IKT og reklametjenester av (mediebyråer, reklamebyråer, digitale leverandører osv.)
Det er også viktig å tenke på at det ikke bare gjelder kommersielle budskap, spesielt innen nettbrett og mobil vil behov og adferdsbaserte tjenester og Geo- lokasjonstjenester være attraktive tjenester. Ett eksempel er meg selv som seiler om sommeren. – Jeg ville likt å få meldinger om vær, havneinformasjon, mulighet til å bestille havneplass, bestille bord på restauranten ved bryggekanten osv. rett fra mobilen. Om jeg seiler forbi Moss, og noen i Moss kan sende meg relevante tilbud og fortelle meg at jeg burde stikke innom der, i stedet for en av nabohavnene, kan det godt tenkes at jeg faktisk ville satt pris på nyttige tjenester og til og med reklamen derfra, litt før jeg seiler forbi. Om det er mulig? Visst er det det, jeg har nautisk karttjeneste på min mobil allerede og jeg kan selv «tagge» informasjon der. Koblingen er enkel og jeg som bruker kan skru tjenesten «ekstra informasjon»  av og på.

«Vær på rett sted med rett tilbud til rett person»

  ___________________________________________________

21.12

« Safe and sound? »
Jeg skal ikke si så mye om sikkerhet, det er det mange som kan mye mer om en meg. Men. Sikkerhet er flere ting – og jeg har merket meg at svært mange ikke helt forholder seg til de forskjellige typene « sikkerhet » og at for mange virksomheter overvurderer risikoen for «hacking»  uten å tenke på at  «hacking» langt fra er bare en ting.

  • Fysisk sikkerhet- handler om å sikre sitt datautstyr, harware, software, programvare, applikasjoner etc. mot brann, vannskader, elektriske problemer, elektromagnetiske problermer ( solstorm) osv. Har din virksomhet gjort dette skikkelig? En anektode: En av norges viktige aktører håndterer vesentlige dokumenter og trenger et historisk arkiv. De hadde etablert et elektronisk fjernarkiv. Men glemte at hardisker trenger å bevege seg. De oppdaget for sent at all historisk informasjon var visket ut, fordi harddiskene ikke hadde beveget seg på mange år. (heldigvis hadde de fortsatt mikrofilm og måtte digitalisere alt dette materialet omigjen)
  •  Systemsikkerhet- handler om å sikre at de løsningene man har anskaffet seg kan erstattes, at de fungerer som de skal, at programvare, konfigurasjoner etc. er dokumentert og kan gjenopprettes av andre enn de som en gang arbeidet med det.
  • Innholdssikkerhet- handler om at ditt innhold er lagret slik at om det blir borte (eks. ved at tredjepart går konkurs) ett sted har du en reservekopi ett annet sted, slik at du kan gjennopprette innhold som er blitt borte.
  • Informasjonssikkerhet – handler om at den informasjonen du håndterer og den informasjonen du er ansvarlig for å publisere er korrekt, lovlig og etterettelig. Det handler også om at løsningene dine er sikret mot at sensitiv informasjon du eier, ikke kommer på avveie som følge av at andre utilsiktet får innsyn ( eks. at bruker/passord løsninger fungerer, eller at noen utilsiktet publiserer informasjon eksternt, som ikke skulle vært publisert)
  • Sikring mot hacking – handler om flere ting. Noen ønsker å  «prestere»  å bryte seg gjennom din virksomhet for å bevise sin evne. Andre ønsker å ødelegge dine løsninger, ennå en gruppe ønsker å spionere og finne ut hva dere gjør og misbruke informasjonen til egen vinning, uten at virksomheten oppdager det.

Når det gjelder siste punkt, mener jeg at det ofte fokuseres for mye på å sikre seg mot hacking. For det første, er  store deler av din virksomhets informasjon allmennkunnskap, dvs. den er ikke verd å bruke penger på å sikre. I store selskaper har man sett at over 80% av all informasjon og kompetanse, er allmenn. For det andre er deler av «resten» uegnet for de som forsøker å få tak i din virksomhets kritiske informasjon. Det tredje elementet er at den virkelig kritiske informasjonen og kompetanse din virksomhet besitter, som virkelig ikke bør komme på avveie (eks. Coca Colas hemmelige oppskrift) kanskje er langt billigere og enklere å få tak i på andre måter en datahacking. Tradisjonell spionasje, å betale ansatte, å “ansette seg”, å benytte trusler, lure folk i feller for så å bedrive utpressing vil i mange tilfeller være langt rimeligere løsninger rent økonomisk. Dvs. Når man skal tenke sikkerhet, er det langt flere enn IT avdelingen som må involveres!

 «Vannet tar alltid minste motstands vei, slik er det også med utro tjenere »  

___________________________________________________

20.12

Intet varer evig, heller ikke i «skya»
Når din virksomhet bruker Facebook, andre sosiale medier eller for den del andre skytjenester, er det svært viktig å huske på at ingenting varer evig. Det er uhyre viktig å opprettholde eierskap til eget innhold og egne tjenestetilbud. Husk også at ingenting er «gratis» det du gjør på eks. Facebook bidrar til at den virksomheten tjener penger på ditt bidrag, vei fordeler mot ulemper
Forsvinner en løsning, må du sikre deg muligheten til fortsatt å kunne drive virksomheten videre uforstyrret. Jeg gruer meg til å se meldingen: «You are not longer able to make use of this service». En dag vil WordPress, blogg.no, eller Google, Facebook og Twitter ikke lengre være blant oss, tro det eller la vær. Allerede i dag spekuleres det om «det frie internett» og indekseringssøk må «ofres» til fordel for nye løsninger og mer «lukkede markedstilganger».  Ikke gjør deg sårbar og uten kontroll over egen virksomhet.
Samtidig er noen av disse tjenestene så egnet til å effektivisere/ møte/øke/sikre markedsandeler at du bør slettes ikke la vær å benytte mulighetene.

 «Evig eies kun det tapte» Ibsen

  ___________________________________________________

19.12

Mobile first strategy
Det er fryktelig mye engelsk ute og går i den digitale verden, noe tittelen i dag viser. Det er rapporter som viser at mobilbruken (og bruk av smarttelefoner) øker så radikalt at svært mange virksomheter må revurdere sine strategier.
Lap top og web er ikke lengre førstevalget for mange, og mange ønsker å utføre handlinger/ fullføre kjøp via mobil. Mobiltelefonen er også blitt et redskap som brukes til mange ting, og den er først og fremst et svært «personlig» redskap. Man kan gjerne låne bort lap toppen ett øyeblikk, men låner ugjerne ut mobilen sin. Mobile first handler ikke bare om mobiltelefoner, det handler også om nettbrett. Dette er to forskjellige «dingser», det er også to forskjellige kanaler. Alle er blitt kjent med «apps», det er spissede tjenester som løser et spesifikt problem og ikke mer enn det. Det vil også komme flere mer generiske tilbud til forbrukerne, som betalingsløsninger osv.
Uansett vil mobilløsninger største fordeler være at de er rettet mot individets behov. De behovene er situasjonsbetinget. Jeg velger «dings» og kanal, basert på i hvilken situasjon jeg er. Der det er lettere å bruke mobil, eller nettbrett, vil jeg velge det foran å dra opp laptoppen min og utføre en handling der. Det bør man tenke på når man utformer løsninger for mobil og nettbrett.

« Møt meg der jeg er, med en løsning på det problemet jeg har her og nå»

___________________________________________________

18.12

Webben vil ikke løse alle dine problemer
Ofte når vi snakker om digitalstrategi tenker vi på internett og web. Front-end og ” overflaten” får mye oppmerksomhet. Det er litt som å bedømme en bil etter karosseriet alene. Det er teknologien som skaper fremdriften og sjåføren som bestemmer retningen når vi snakker om en bil. Digitale løsninger er likedan.
Bak suksessfull digitalstrategi ligger det vesentlige forutsetninger i forretningsdrift, organisasjon og teknologi. Når offentlige tjenester tilbyr selvbetjeningsløsninger og søknadsportaler, består det også av bakenforliggende teknologiløsninger og organisasjonsendringer. Med godt brukergrensesnitt og godt design på toppen lettes borgernes kontakt med byråkrati. Staten oppnår bruk av offentlige midler effektivt. Når eksempelvis telecomselskaper investerer i tung infrastruktur bygges samfunnet i en retning som gir oss alle likeverdige muligheter til å kommunisere, drive forretning og få tilgang til informasjon og kompetanseutveksling.
Ved å bruke de digitale mulighetene optimalt kan virksomheter tilby ansatte fleksible arbeidsmåter og tiltrekke seg kompetansemiljøer som tidligere ikke var mulig. Har din virksomhet lagt til rette for at du som arbeidstaker kan samhandle effektivt og få tilgang på interne dataverktøy og informasjon nødvendig for å kunne løse dine arbeidsoppgaver effektivt?
«Ingen ville finne på å putte en strikkmotor i en Ferrari! »

  ___________________________________________________

17.12

Når alt er blitt «Commodity» trengs du ikke lengre da?
Det engelske ordet oversettes med «handelsvare». Det brukes ofte i sammenheng med at man ikke lengre har et konkurransefortrinn; det er blitt «commodity» altså noe alle har, eller kan skaffe seg lett. Når mye av din virksomhets kjerneaktiviteter kan gjøres av hvemsomhelst, hva skal sikre at din virksomhet har livets rett da?
Problemstillingen er aktualisert i en digital verden fordi alt blir lett svært lett tilgjengelig. Da gjelder det å finne noe som ikke kan erstatte din virksomhet. Det «unike» snakkes det ofte om. Dersom dine produkter eller dine tjenester lett kan gjøres av andre, må du finne ut hva andre ikke lett kan kopiere i din måte å gjøre det på.
– Det er kun Bob Dylan som kan levere sitt innhold på sin måte, det er ikke lett å kopiere. Man kan laste ned hans musikk, men man kan ikke laste ned hans konsertopplevelse.
Slike ting bør man lete etter. Kanskje det er kundeopplevelsen du kan skille deg ut med og være mye bedre på enn alle andre?

«Lever topp kvalitet og etabler tette relasjoner» 

  ___________________________________________________

16.12

Har du vært på Workshop? – eller var det et fordekt «møte»?
Var den «workshopen» egentlig et møte? Hva er forskjellen på et møte og en Workshop? Spissformulert kan man si at en workshop er en lengre arbeidsøkt mellom flere, når man ikke vet hva man bør gjøre, mens et møte er mest effektivt når en skal diskutere hvilke valg man bør ta og hvordan iverksette beslutninger.
Workshop betyr ikke kun å henge opp «gule lapper» på tavla. Det er ikke noe galt med gule lapper, men det finnes mange flere egnede teknikker for å drive en workshop og få fram kreative ideer og mulige løsninger på problemstillinger. Her nevnes noen workshopmetoder/teknikker/øvelser jeg har erfaring med (Med noen stikkord på hva jeg har opplevd som fordeler ved de enkelte. På langt nær utfyllende, men til inspirasjon for noen av dere?):

  • Ut av boksen tenkning – flytte synsvinkel, oppdage nye muligheter
  • Brainstorming workshop – få frem mangfold av ideer
  • Business process reengenering – finne alternative veier å levere merverdi på
  • Kaizen – bygge varige endringer over tid
  • Seks tenkehatter – utfordre fastlagte tankemønstre
  • SWOT – Analytisk tilnærming på en problemstilling
  • Benchmarking – sammenligninger og valg av plassering i et «landskap»
  • Scenarioworkshop – konsekvensvurderinger
  • «War room» workshop – skape kunstige kriser for å fremme nye beslutningsmuligheter
  • Incentive workshop – positiv involvering og «gullerot» prinsipp for å få frem løsninger
  • Lego Serious Play – dybdeforståelse og kompleks problemløsning

Å ta et kurs i workshopledelse er en veldig god ide, fordi det ikke er en mekanisk øvelse å fasilitere workshoper. Det krever pedagogiske evner, det krever at man er glad i å hjelpe grupper og forskjelligartede personligheter. Det krever å redusere sitt eget ego og styrke andres.

Kunnskap om workshopmetoder og kompetanse på fasilitering av slike er viktig sett i sammenheng med digitalstrategi fordi digitalisering for de fleste virksomheter handler om endring.

«flere hoder tenker bedre sammen-  enn ett og ett»

___________________________________________________

15.12

Skap en kontinuerlig innovasjonsprosess
Før kunne man slå seg til ro med at man hadde funnet en formel for sin virksomhet. Man kunne hugge den ut i sten og beholde den i noen tiår. I dag er verden så omskiftelig at det er en farlig holdning. Innovasjonsevne kan med den digitale utviklingen være et «vinn eller forsvinn» for din virksomhet.  Minimum hvert halvår vil sannsynligvis forutsetninger ha endret seg også for din virksomhet. Følger dere med internt og eksternt kan dere utnytte dette, til beste for kundene deres. «Innovasjon» er blitt et moteord. Ikke fall for «billig hype», gjør et skikkelig arbeid.
Finn ut hva slags innovasjon dere trenger: Kontinuerlige forbedringsprosesser, eller radikale endringer, produkt eller tjenesteinnovasjon? Med stor sannsynlighet besitter egen organisasjon all kompetansen, evnen og viljen til å skape resultater av innovasjonsprosesser. Ekstern støtte kan bidra til å utnytte potensialet. Synliggjør og nyttiggjør ledelsen i din virksomhet dette?

Innovasjon er ikke et prosjekt man setter i gang og så avslutter etter et par workshoper. Det er en kontinuerlig prosess. Rekk opp handa; hvem av dere har systematisert innovasjonsprosesser i egen virksomhet?  Noen få har, men det er ikke mange. Det gir dere muligheter til markedsforsprang!
Les gjerne regjeringen.no sin veileder om medarbeiderdrevet innovasjon!

«Innovasjon handler ikke om å finne opp kruttet, det handler om å bruke det på rett måte, rett sted og til rett tid»

14.12

Pass deg for hva du måler!
Det er et digitalt målehysteri der ute. Alt kan jo måles. Mange kobler feil i hodet sitt når målinger skal styre hva som er «suksess» Det heter SEO, SEM, Målstyring, Scorecard, Konverteringsrate og jeg vet ikke hva! Måling har mange navn. Det verste er at det er viktig!, men…
Eksempelvis kan man måle hvor lenge en bruker er på et nettsted. Men er det nødvendigvis bra å være lenge på et nettsted? Hva om brukeren får løst sitt problem/ dekket sitt behov hurtig, er det da negativt at det tok kort tid? Hva om brukeren er der kort tid – uten å få løst det de kom for, er det bra? Antall treff, konverteringsrate etc. gir bare bra målinger om man vet hva man skal bruke svaret til. Vet du hva du måler?

«Hvis du ikke vet hva du skal bruke svaret til – ikke spør! »

___________________________________________________

13.12

Hva kan du gjøre med «Crowdsourcing»?
Nok et ‘hipt’ ord, men hva er det og fungerer det? Det er masse litteratur, foredrag og meninger om hva fordelene er. Det kommer ikke av seg selv og er det noe folk oppdager fort, er å bli utsatt for å ha blitt «brukt» – så mitt råd er å gjøre hjemmeleksen før man kaster seg ut i det.
Å få tilbakemeldinger, hjelp til å forbedre tjenester og produkter er noe folk gjerne vil hjelpe deg med – men bare om du er etterrettelig og skikkelig.  Jeg har hørt næringslivsledere uttale (ja- i 2011! om bruk av sosiale medier): « Det er ikke dere som bruker meg, det er jeg som utnytter dere!»  – Det er lett å tolke kynisme inn i dette og folk flest vil ikke bli utsatt for den slags kynisme.
Crowdsourcing kan gi enorm effekt, fordi man har tilgang på potensielt svært mange, veldig motiverte og dyktige mennesker samtidig. Idemyldring og konkrete forslag kan komme i stort antall og veldig hurtig. Problemer kan løses fort og man har større treffsikkerhet mht. å treffe reelle (markeds)behov – om det er gjort riktig. Innovasjonsmiljøer, forskningsmiljøer, gründerbedrifter er bare noen få eksempler på hvem/hvordan bruke Crowdsourcing.
Ett konkret-  og ikke komplekst eksempel er –Stormberg– som har spurt folk om input til produkter de ønsker seg, forbedringer ved produktene og designforslag. Husk endelig å gi skikkelig tilbakemelding til alle som bidrar, det er ikke gjort riktig før du leverer mer til de som hjalp deg, enn den innsatsen de ga deg!

«Desto mer du gir, desto mer får du tilbake»

___________________________________________________

12.12

Hva skal virksomheten din leve av i fremtiden?
I en digital verden finnes det ingen praktiske grenser for å levere et uendelig antall av eksempelvis innhold. Nå blir stadig større deler av tilbudene i digitale universer «gratis» eller sagt på en annen måte; kostnadene ved produksjon og kopiering blir tilnærmet gratis for en stadig økende del av produkter og tjenester. Tenk bare på fotoalbumet: Skulle noen få en kopi av familiebildet ditt, måtte du kjøpe hver kopi. I dag sender du en e post, eller har lastet opp bildet på Flickr som kan lastes ned i det uendelige.
Det blir en stadig større utfordring å få betalt og det å kunne skape et overskudd på samme måte som før.
– Når Facebook gir bort tilgangen til deres enorme (og utviklingsmessig kostbare) nettverksplattform til alle som vil være der, Google gir bort tjenesten søk og det at vi kan finne mer informasjon på noen tidelssekund enn det ville ta oss å lete frem i all verdens biblioteker, da er det fordi de tjener penger på det som er «bortenfor gratis». De har funnet andre måter å tjene pengene på, og det er slettes ikke bare annonseinntekter, som mange synes å tro.
Det vil for mange virksomheter være helt avgjørende å finne måter å levere merverdier, utover det du kan (måtte) gi bort (til)nærmet gratis i relativt nær fremtid.

«Pass på at dine verdier, bortenfor «gratis» ikke kan kopieres»

___________________________________________________

11.12

Ingen tror på sjefen!
Hopp over sjefen som vises frem og forteller om hva bedriften gjør og hvor flinke dere er. Folk tror mer på fagfolkene i virksomheten enn lederne. La de som kan faget i bedriften formidle kunnskapen om metodikk, produkter og tjenester. Undersøkelser underbygger dette. Ledere bør derimot fortelle om virksomhetens mål, kultur marked og ledelse.

« Den digitale virkelighet er transparent, stol på dine ansatte»

___________________________________________________

10.12

Folk er lei «Corporate design»
Det er millioner av nettsteder med de samme typer bilder og «striglet» kjedelig visuelt design. Det visuelle språket er viktigere enn teksten!  Still krav til fagfolkene som hjelper dere og lag løsninger som overrasker. Webløsningen din er et godt utgangspunkt, men «mobile first» er begrepet som blir dagligdags i løpet av 2012. Mobile løsninger og nettbrett har ubrukte muligheter, bruk dem, lek og utforsk – ikke lag «brosjyrer» på nett. Nettbrett har muligheter til multimediale fortellinger som ennå ikke er fortalt. Men husk, vær relevant! Ikke fjern folk fra fokus, ikke dra oppmerksomheten vekk fra kjernevirksomheten.

«Et bilde forteller mer en tusen ord, vær nøye med ditt visuelle språk og kvaliteten på de nonverbale opplevelsene du gir!»

___________________________________________________

9.12

Ingen er interessert i «nyheter» om virksomheten din.
Mediebransjen er mye bedre til nyheter enn din virksomhet. Dropp nyheter med mindre du driver i mediebransjen. Fokuser på å formidle kjernevirksomheten og de andre tipsene jeg har vist her. Det er langt bedre at andre skryter av deg, enn at du skryter av deg selv. Om det skulle være viktig å ha med «nyeste kunder» plasser det et sted hvor folk som virkelig vil vite det kan oppsøke det. Hvorfor ikke linke til andre som omtaler din virksomhet?  Aktiviteter folk kan tjene på å delta på, sammen med deg derimot, det er mye bedre. Skap engasjement om din virksomhet, ved å gi de som er interessert i hva dere kan noe de kan dra fordeler av.

« Det er bare dere som ser dere selv innenfra, alle andre ser dere utenfra»

______________________________________________________

8.12

De enkle ting er ofte best
Det er vanskelig å si komplekse ting kort og lett. Gjør det likevel.

Keep It Simple Stupid! K.I.S.S.

______________________________________________________

7.12

Hva i *** gjør du på facebook?
Sosiale medier er «hot» men vet du hva du gjør der? Eller er du der bare fordi sånne som meg har sagt det? I sosiale medier må man følge spillereglene, mange av dem uskrevne. Det er relasjoner, det er dialog, det er å ta samtaler på alvor. Forskjellige sosiale medier er bra på forskjellige ting. Velg steder å delta med omhu. Husk også at vi er i ferd med å bli vant til å være deltakere i sosiale medier, det er snart en «attributt» og ikke noe i seg selv. Samstem aktivitetene med kjerneaktivitetene i virksomheten. Samtidig er det viktig å være integer, åpen og by på seg selv, akkurat som i alle andre relasjoner.

Lytt gjerne til erfarne ‘digitalfolk’, ikke bare konsulenter og leverandører, men også andre som driver virksomheter. De har gjort feil din virksomhet ikke behøver å gjenta. De har skapt suksesser du kan lære av. Se eksempelvis hva Stjørdal kommune har gjort på facebook og hvordan de har tenkt.

«Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.» Ibsen

______________________________________________________

6.12

Våg å endre premissene for hvordan dere produserer og leverer
Det er slettes ikke sikkert at den forretningsmodellen dere har hatt, er den som nå passer best for folk som vil handle med dere. Kanskje folk ønsker å handle med dere på nett, eller betale via mobil? Markedet modnes raskt. Sjekk om dere kan gjøre noe annerledes hvert halvår. Ja, hvert halvår – for mange av dere!
Business modelling canvas er et redskap for å gjennomgå og finne forbedringspotensial. Utviklingen i nettverksøkonomien i (digitaløkonomi) er så rask at det kan være helt avgjørende for å være attraktiv i markedet.
Offentlig virksomhet er ikke unntatt, vokabularet er kanskje forskjellig men sluttsummen den samme: Å være mest mulig effektive internt og tilby størst mulig verdi for brukere/ kunder eksternt. I de nedgangstidene vi har foran oss vil vårt samfunn være avhengig av en offentlig forvaltning som gjør oss effektive.
Kanskje er det lurt å levere forskjellige produkter og tjenester i forskjellige kanaler? Kanskje kan dere spare på å distribuere annerledes? Kanskje kan dere tjene mer på å ta betalt på andre måter? Tjener dere på å senke prisene og øke volum? Hva med å utvide produkt/tjenestespekter? Inngå samarbeid med andre som leverer tilstøtende produkter/ tjenester?

«Det gjelder å tenke seg om fort to ganger – og agere enda fortere! »

______________________________________________________

5.12

Lar du folk fortelle deg hva de mener?
Det kan være sårt å høre fra kunder som mener din bedrift ikke gjør en god nok jobb. Men er det egentlig det? Tilbakemeldinger er egentlig av stor verdi for virksomheten din. Lar du den verdien gå til spille?
Du kan snu negativ tilbakemeldinger til: Nye og bedre produkter/ tjenester, forbedret kundeservice, bedret kommunikasjon, bedre synlighet på nett, hjelp til å være i rette kanaler osv. Alt dette er veldig komplisert og kostbart for din virksomhet å finne ut av på andre måter. Når dine kunder klager, er de engasjerte og vil egentlig gjerne hjelpe deg – om du lar dem!
Inviter til dialog i alle de digitale kanalene du treffer din målgruppe i.
Ta vare på alt du lærer og etabler et internt system som fanger det opp, foredler kunnskapen og iverksetter tiltak.

Takk for kritikk og vær takknemlig for hjelpen du får.

______________________________________________________

4.12

Det er bare du som selger / formidler noe, alle vi andre kjøper / ettersøker noe

Folk er ikke særlig interessert i hva du vil. De er interessert i hva de selv vil. Forstår du hva din målgruppe ønsker hos deg? De som forstår dette bedre enn deg har flere kjøpere en du har. For å finne ut av dette må du ha innsikt i hva folk anser som fordeler. Det får du ikke kun ved å analysere besøksstatistikk, SEO aktiviteter eller konverteringsmålinger, men ved også å benytte kvalitative undersøkelsesmetoder (som etnografiske, sosialantropologiske og sosiologiske metoder) – spørre og observere hva folk gjør og tenker med andre ord.

På den måten kan vi si at produkter og tjenester kun er «bærere av fordeler». Det er først når du har innsikt i forbrukernes ønsker og behov at det gir reell verdi å vurdere om du skal endre på selve produktene eller tjenestene du tilbyr. De fleste «Innovasjonsprosesser» som går feil har hoppet over å forstå kundene og forsøkt å endre produkt/ tjenester for tidlig i prosessen.

Det tredje vesentlige elementet i å nå frem til dine målgrupper er kommunikasjon. Dersom du ikke kommuniserer de fordelene dine produkter/tjenester er bærere av, vil ikke folk forstå hvorfor de skal vurdere om det vil løse deres problem / behov. Disse tre elementene er like viktige for å kunne tilby verdi til din målgruppe.

«Det er bare jeg som tenker på meg, alle de andre tenker bare på seg»

______________________________________________________

3.12 a)

Hva Koster det?
Fortell målgruppen hva dine produkt/ tjenester koster. Det kan være pris, tid eller innsats. Det er ikke alltid man tilbyr noe som har en (fast) pris. Poenget er at den som har et problem og eller et behov som din bedrift kan bidra til å løse/dekke, trenger å vite noe om hva som skal til. Igjen – si det som det er, enkelt.

Vis folk at det er viktigere å se på hva man tjener / sparer ved å kjøpe, enn å se på utgiften for å oppnå det.

______________________________________________________

3.12 b)

Hvordan får jeg tak i det?
Fortell målgruppen: Hvordan finne produkt/ bestille tjeneste/ egen ‘apps’/ kontakte for mer informasjon. Har du kart til butikken/ kontoret ditt, åpningstidene,  adressen, , telefon og e post, (til salg-/produktansvarlig) kontakt til twitter/ facebooksider osv. synlig på forsiden/ landingssider?

Dersom det du tilbyr kan selges over nett eller enda bedre – via lesebrett eller mobilen – gjør det!
Og du? Det er selgerne som har ansvar for salg – også i digitale kanaler, er det ikke? (Webredaktører bør få utøve yrket sitt som er kommunikasjon og kompetanse på digitale løsninger og ha ansvaret for dette, ikke alt mulig annet!)

Gi mange alternativer til å kjøpe og mange alternativer til å bestille, betale og kontakte. Folk som kan velge hvordan, velger lettere din virksomhet.

______________________________________________________

2.12

Hva driver dere egentlig med? 
Fortell først målgruppen hvilke problem dere kan løse for dem og hvilke behov dere kan dekke. Fortell dette i korte og enkle setninger. Det er overraskende å se så mange nettsider anno 2011 (daglig) som ikke besvarer dette først. Husk også å si det i et språk de som besøker dere forstår. Nina Furus eksempel: «Ilsted» er feil, «peis» er det folk søker etter.
Fortell hvilke fordeler kjøper/mottaker/samfunn har.

Folk liker bedre et selskap som ikke bare er opptatt av å øke egen profitt, men som vil gjøre noe godt for deg/andre/samfunnet.

______________________________________________________

1.12

Det er ikke alltid du kan snakke deg ut av et dårlig omdømme
Man kan si at «du er hva du gjør- ikke hva du sier.» I en digital verden hvor kommunikasjon er relasjonell betyr det at folk snakker om din virksomhet, enten du liker det eller ikke. Omdømmet forsterkes hurtig, både positivt og negativt ladede dialoger.
Ofte må ord følges opp med (mulighet til) handling. Kan dine tjenester/produkter kjøpes, bestilles, lastes ned, melde seg på aktiviteter osv. i en eller flere av din virksomhets digitale kanaler? – eller er det enklere for dine kunder/brukere å kritisere dine løsninger på twitter og heller handle hos dine konkurrenter?
Sosiale medier er en stadig viktigere arena å delta på. Det er viktig å være klar over hva samtalen om din virksomhet er, for å kunne rette opp negative inntrykk med faktaopplysninger.

«Det er ikke nok å rope hallelulja, man må gjøre det!»

______________________________________________________

Advertisements

« Digitalstrategi » betyr så mangt,del 3

Posted in Digital business on November 17, 2011 by Geir Stene

“Strategy without tactics is the slowest route to victory. Tactics without strategy is the noise before defeat”  fra “The Art of War” av Sun Tzu

I Norge har for få virksomheter en digitalstrategi som først og fremst er fundert på forretningspremisser innenfor det digitale, dernest har for mange virksomheter ingen taktisk oppfølgingsplan. – Den gode nyheten er at det er få virksomheter som kun har en digital taktisk plan.

I del 1 av dette lange blogginnlegget viser jeg hvordan små virksomheter kan gjøre enkle grep, i del 2 følger jeg opp med to modeller man kan arbeide ut fra og som fungerer for større virksomheter og når man har behov for mer gjennomgripende tiltak. I begge modellene peker jeg på at et sterkt sluttkundefokus er viktig for å lykkes. I denne siste delen peker jeg på noen «knagger»: Hva kunder er villige til å betale for i digitale kanaler og hvilke betalings/ forretningsmodeller fungerer bra i digitale univers.

«One size – fit all»?
Når jeg er ute og snakker om disse temaene får jeg ofte tilbakemeldinger om at digitalstrategi er for abstrakt og at man savner en konkretisering og ønsker å høre om konkrete tiltak man kan gjøre, tips og råd. Til det er å si at de rådene som gir effekt kan ingen gi på generell basis. Man må faktisk gjennomgå prosessen og komme fram til de konkrete løsningene som fungerer for den enkelte virksomhet. Det er dessverre ikke noen «One size – fit all» Og det er mange ting å tenke på samtidig. INMAs internettrapport2010 er pensum å ha lest for å kunne avgjøre hvor ens egen virksomhet må fokusere fremover.

Jeg vil forsøke å peke på noen velfungerende digitale forretningsmodeller og «generiske behov/ problemløsninger» Jeg peker på ett par(anonymiserte) av caser jeg har jobbet med opp gjennom årene for å belyse konkret hva digitalstrategi er kan føre til av «effekt»

Hva er kunder villige til å betale for i digitale kanaler?

Betalingsvilligheten er til stede når kunden opplever en form for merverdi. Denne modellen er mer eller mindre hentet fra Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark

Ett case
Jeg jobbet for endel år siden med en av de kjente norske merkevarene innenfor retail. De ville ha nye «hjemmesider». Vi, i selskapet jeg jobbet for, anbefalte dem heller å etablere en nettbutikk. De syntes investeringskostnadene ble for høye.(dette var tidlig i norsk internetthistorie) Vi ba dem da om å lage en webtjeneste som profilerte produktene deres og så ut som en nettbutikk. Det er kanskje unødig å si at de i dag (nesten ikke har forandret på designet), er en av Nordens fremste nettbutikker, hvor backofficesystemer er integrert, slik at kjøper vet hvor mange enheter av produkt X er på lager og hvor lang tid det vil ta før varen er levert. De er ikke revolusjonære i sitt design, eller med «fancy»funksjonalitet, men de er relevante og har løst samtlige generiske elementer ovenfor og ikke minst du har garantert besøkt sidene deres, og ikke utenkelig at du har handlet der også. Denne virksomheten har skjønt at det rette fokuset ikke er hvor dyrt det er å investere, men hvor mye mer man tjener, eller sparer på investeringen som gjelder.

Lønnsomhet
Det er ikke alltid at det å skulle tjene penger i digitale kanaler er den mest lønnsomme strategien. Noen ganger er det mer lønnsomt å se på hva man kan spare! Jeg vil gjerne fremheve bankvesenet i så måte. For det første skal de ha ros for å ha vært tidlig ute med å digitalisere sin virksomhet og for det annet skal de få sin del av æren for å få den godt voksne/ eldre til å bruke PC og internett. I dag finnes det knapt et menneske som ikke bruker internettbank og stadig flere velger mobilbank. En annen ting å legge merke til er at bank og retailmennesker er vant til å «knuse tall» og det er blant de mest forretningsmessig fokuserte innen digitale løsninger. Kanskje de har regnet seg frem til noe smart?

Ett annet case, innen det offentlige
En offentlig  virksomhet hadde mange tusen årlige innkommende søknader. Alt foregikk manuelt, innsending og kopier kom på papir. Ved å innføre en elektronisk søknadsportal, integrere denne med elektronisk saksbehandling og arkiv reduserte virksomheten årlige kostnader ved redusert tidsbruk på registrering, kopiering, utsendelse, saksbehandling, referatføring og utsendelse av svar. Kvaliteten på faglige vurderinger gikk opp. Konkrete kostnader til kopimaskiner og papir, porto etc. ble kraftig redusert. I dette tilfelle var det slik at portokostnadene alene forsvarte investeringskostnadene. Resten var ren gevinst. Første hele driftsåret var innsparingene like i underkant av 20% av virksomhetens totale budsjett. Internettdelen av denne digitalstrategien var ganske liten. «kundetilfredsheten» økte kraftig og internettløsningen fikk «æren» for suksessen. Gevinsten lå egentlig i å innføre digitale løsninger «backoffice» i stedet for de manuelle. Også her er mange av punktene ovenfor innfridd.

Ett annet vanlig spørsmål er «Hvordan selge/ tjene penger i digitale kanaler?»
Det er jo et voldsomt stort spørsmål som kan ha mange svar, alt avhengig av om man er et mediekonsern, selger møbler, reiser eller pizza. Noen tror at det fortsatt er slik at betalingsmodeller må «finnes opp» på internett. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Allerede fra starten av har man hatt annonsering, og salg av tjenester og produkter. Om man ser på noen generiske modeller for inntektsgenerering kan de se slik ut:

Mange vil kjenne igjen de fleste av disse inntektsmodellene, også fra den tradisjonelle forretningsverden.  Det er ikke alltid gitt hvilken modell som er «best» for den enkelte virksomhet, flere typer løsninger kan egne seg. Det er viktig å legge merke til at det slettes ikke er sikkert at betalingsmodeller i virksomhetens tradisjonelle kanaler ( «fysisk verden»)er overførbare, eller de mest optimale i en digital business. I digitale kanaler benyttes svært ofte kombinasjoner av forretningsmodeller.  Et annet aspekt er at i den digitale forretningsverden er det svært utbredt å «dele» på verdikjeden.(kanskje enda mer en vi er vant til i tradisjonell forstand)  Dvs. at aktører går sammen og yter sin del av merverdiskapingen, setter sammen helhetlige tilbud til kundene og deler på inntektene.

Jeg tror at vi vil se mye mer til inntektsmodeller og tilbud til kundene som er basert på: Hvem de er, Hva de gjør, og Hvor de befinner seg når de har behov for tjenester og produkter. Vi vil også se mer avanserte løsninger som baserer seg på det som kalles viral markedsføring («SoMe markedsføring»)

Innovasjon?
Det er også slik at produkt/ tjenestetilbudet kanskje bør vurderes. Bør en kleskjede selge de samme klærne i butikk som i nettbutikk? Bør de selge noe digitalt som de ikke har vært vant til å selge? (for å illustrere: hva med å selge abonnement på vask/rens?) I digitale kanaler har man en stor frihet til å tenke utradisjonelt og det å kunne dekke kundebehov på helt nye måter.

Digitalstrategi
Meningen med denne serien om digitalstrategi i tre deler har ikke vært å nedvurdere alle de andre vesentlige fagfeltene innen digitale universer og digitalstrategi som brukervennlighet, design, markedsføring, kommunikasjon, omdømmebygging, søkemotoroptimalisering, teknologi, sikkerhet, infrastruktur osv.

Meningen har vært å formidle at de forretningsmessige aspektene i digitalstrategi har for lite fokus og at man stoler for mye på at den overordnede forretningsstrategien i en virksomhet er dekkende for digitale kanaler. Ledere og ledergrupper har i for stor grad ansett digitalaktivitetene i virksomheten kun som et kommunikasjon og  markedsføringstema, uten at de forretningsmessige aspektene er grundig nok fundert.

Jeg minner (igjen) om SSB’s IKT undersøkelse som bør leses og kort kommentere: Det er fortsatt langt igjen før både privat og offentlig sektor har gjort hjemmeleksen sin!

« Digitalstrategi » betyr så mangt,del 2

Posted in Digital business on November 7, 2011 by Geir Stene

I del 1 skrev jeg om at begrepet «digitalstrategi» brukes ukritisk og at ledelse/ toppledelse bør involvere seg mer i utviklingen av slik strategi, for å få mest mulig ut av investeringer i digitale kanaler.

Del 1 bør leses før denne delen leses, for å få en full forståelse for hva som beskrives her.

Virksomheter kan tjene mer og/eller spare mer ved å digitalisere deler eller hele virksomhetens kjerneaktiviteter. SSB har avdekket at kun 25% av norske bedrifter benytter digitale kanaler forretningskritisk. (IKT undersøkelsen 2009).

I all virksomhet er det er viktig med et sterkt sluttkundefokus, fordi det gir virksomheten størst effekt. I digitale kanaler blir dette svært tydelig og «effekt» vil kunne måles lettere, enn i mange andre sammenhenger.

Digitale løsninger omfavner mange fagfelt som bidrar til å nå virksomheters overordnede mål. Foruten de essensielle forretningsmessige aspekter inneholder digitalstrategi selvsagt strategier for hvordan utnytte bakenforliggende IT systemer (Lagerstyring/ bestillingsløsninger, Dokument og saksbehandlingssystemer, kundebehandlingssystemer, timeregistrering, økonomisystemer osv.) og forskjellige front-end løsninger (som bankautomater, GPS systemer, e post, samhandling, internettbaserte løsninger, som web, lesebrett og mobile løsninger) tilhører alle områder og kanaler som hører inn under «det digitale» og vil da være strategisk viktig for alle virksomheter. Ofte får det å etablere et sterkt sluttkundefokus (positive) konsekvenser for organisasjonen og måten en arbeider for å oppnå de ønskede målene. Mange ganger er produkt/ tjenesteinnovasjon også et sentralt tema.

Min anbefaling er først å fokusere på forretningsmessige sider ved en satsning i digitale univers/ kanaler med sluttkunden i fokus. Dernest mener jeg at det er viktig å arbeide «S.M.A.R.T». *  Jeg pleier å anbefale å skaffe et overordnet perspektiv først, bruke dette til å iverksette tiltak som er åpenbare, enkle og gir forbedringer. Det er lurt å prioritere de tiltakene som gavner sluttbruker mest, som innfrir virksomhetens mål best og som tar kortest tid å implementere til en lavest mulig kostnad. Etter dette kan man arbeide strategisk med å innføre mer gjennomgripende endringer / forbedringer som gir resultater på lengre sikt.

En arbeidsmodell kan da se slik ut:

1.  Hurtig implementering – Finn «Quick wins»

Tilnærmingen er å starte med å finne de åpenbare forbedringene og fokusere på de som kan iverksettes straks. Det kreves ikke alltid lange forprosjekter, men fokus, evne til å hurtig omsette ord til handling, og å skape rask gevinstrealisering.

Forbedringer på 1 dag.
For å få til dette trengs vanligvis kun èn heldags workshop, hvor man straks kan implementere og måle effekten av de tiltak som er besluttet. Metodikken er enkel, velprøvd og tar utgangspunkt i å imøtekomme sluttkundenes opplevelse:

  • Hva som er fordeler for sluttkunde? (løsning på problem/ dekning av behov)
  • Hvilke tjenester eller produkter de har behov for?
  • Hvordan fordeler og produkter/ tjenester kommuniser mest mulig effektivt?

Om nødvendig støttes implementering opp med prosjektledelse og annen bistand på de aktiviteter som er besluttet.

Denne type workshop tar utgangspunkt i  Hamish Taylors tankegods og er tilpasset det å oppnå digitale forbedringer på kort tid. Se mer på videoen her

Prioriterte forbedringsprosjekter

Først etter at virksomheten har avdekket de åpenbare mulighetene og funnet løsninger på dem, startes mer omgripende prosjekter. Erfaringer fra de første aktivitetene (”Quick wins”) danner grunnlaget og videreutvikles i et helhetsperspektiv. Digitalstrategi følges opp med handlingsplaner og gjennomføring av endringer prioriteres etter hva som gir størst verdi.

Noen ganger vil fokus være forretningsaspekter eller teknologi-implementeringer, andre ganger vil brukeropplevelse, markedsføring og/eller kommunikasjon stå i sentrum. Ofte vil slike prosjekter/ prosesser kreve arbeid med organisasjonen og etablere nye arbeidsmåter. Noen ganger vil arbeidet medføre at man iverksetter innovasjonsprosjekter/ prosesser hvor produkt/ tjenestespekter justeres, eller nye kommer til.

For å lykkes er det viktig at de riktige menneskene i organisasjonen deltar. Erfaring tilsier at endring fordrer mennesker som vil være med, har myndighet og er deltakende i prosessene.

I denne type prosjekter kan jeg anbefale at arbeides med utgangspunkt i Alexander Osterwalds ”Business modeling Canvas” men da tilpasset det å flytte kjerneaktiviteter over i digitale kanaler.

3.  Optimaliseringsaktiviteter

Avsluttede prosjekter har en tendens til å forvitre og man får ikke ut verdien av de investeringene man har gjort, med mindre man har en plan for forvaltning og kontinuerlig arbeide med forbedringer og justeringer. Allerede fra starten av bør man ta hensyn til helhetsbehov og tidsperspektiver og passe på at alle aktiviteter som iverksettes har effektmåling som basis.

I del3 (siste del) vil jeg beskrive noen forretningselementer, konsepter og eksempler på caser som har vist seg å fungere i digitale kanaler.

* (S.M.A.R.T )=
S: Specific, Significant, Stretching & Simple
M: Measurable & Manageable
A: Attainable, Attitude, Appropriate, Achievable, Assignable & Ambitious
R: Relevant, Results, Results-focused, Results-oriented
T: Time-bound,  Time framed,  Time-Specific,  Trackable

Digital strategi kan være så mangt

Posted in Digital business on November 2, 2011 by Geir Stene

For ett par år siden snakket folk i internettverden om webstrategi og «kommunikasjonsstrategi» osv. Nå snakker alle om «Digitalstrategi». Men snakker de egentlig om hva digitalstrategi er?

Del 1. Etter å ha bidratt til å innføre digitalstrategi som begrep, i stedet for det mer avgrensede begrepet webstrategi eller internettstrategi, er det forunderlig å se at mange kun har byttet navn på «dyret» og ikke endret innholdet i hva de leverer.

Jeg mener begrepet «digitalstrategi» misbrukes grovt og våger påstanden om at de fleste som i dag sier de kan bidra til å utvikle en digitalstrategi ikke gjør det.

Det er ærlig talt ikke underlig at toppledelsen ikke helt engasjerer seg i samtalen. Men det burde de gjøre!

Strategi (i forretningsmessig kontekst) og realisering av strategi er nettopp det toppledelsen i virksomheter arbeider med. Digital strategi handler først og fremst om forretningsaspektene i en virksomhet og da avgrenset til de elementene i en virksomhet som kan eller bør løses gjennom digitale virkemidler.

Digitalstrategi handler om verdikjeder og forretningsdrift og forretningsmodeller som realiseres gjennom digitale løsninger. Digitalstrategi omfatter altså alle elementer som kan føre til at virksomheten kan redusere kostnadsnivå og/ eller øke inntektspotensialet. Kanskje det er på tide å fjerne «Digital» fra begrepet fordi det er kunstig å opprettholde et skille mellom «analog» og «digital» forretningsverden?

Det betyr ikke at det å utvikle en digitalstrategi nødvendigvis er en uendelig stor oppgave. Det kommer an på virksomhetens kompleksitet og det kommer an på om en velger å utvikle en digitalstrategi «up front» eller som en pågående prosess.

Siden det ofte er lurt å starte med seg selv kommer først en beskrivelse av min egen virksomhet:

Min egen virksomhet er et godt eksempel på at det kan gjøres enkelt. Jeg leverer rådgivning om digitale aktiviteter til kunder som kan tjene eller spare penger på å gjennomføre endringer med hjelp av bedre utnyttelse av digitale løsninger i deres virksomhet.

Mine kunder har enten erkjente, eller ukjente problem eller behov jeg kan bidra til å løse. Mine kunder velger meg, fordi jeg gir dem merverdi: Jeg koster ganske enkelt mindre enn det de sparer og/ eller tjener på de rådene jeg gir.

Jeg kan oppnå dette på flere måter:

• Jeg kan arbeide som ansatt i en virksomhet som trenger digital forretningskompetanse.
• Jeg kan arbeide for et selskap som er kjent for å levere slike tjenester til virksomheter.
• Jeg kan etablere selskap sammen med andre som leverer tilsvarende tjenester, eller supplerende tjenester (til min kompetanse).
• Jeg kan velge å arbeide som selvstendig og arbeide sammen med kunder og andre i en mer fragmentert «nettverksøkonomi».

Mitt arbeid realiseres gjennom behovsavklaringsmøter med kunder, research, workshops, foredrag, kurs og ved å levere dokumenter og handlingsplaner som kundene kan gjennomføre. Jeg leder gjennomføringsprosesser og bidrar til å følge opp, måle og evaluere iverksatte tiltak.

I forhold til min egen digitale strategi er spørsmålet hvilke digitale virkemidler er mest hensiktsmessige for min virksomhet?

• Jeg skriver blogg, for å kunne synliggjøre min kompetanse for mange på en gang. Det  er kompetanse jeg lever av å bidra med for mine kunder. Bloggen bidrar til å kunne nå lengre ut i markedet og det bidrar til å bygge mitt personlige og faglige omdømme. Jeg blogger altså fordi kostnadene ved å synliggjøre min kompetanse og leveranser er lavere enn andre vurderte virkemidler.

• Jeg er aktiv på sosiale medier, for å synliggjøre og bidra med min kompetanse, holde meg orientert om hva som skjer på mitt fagfelt (og få økt kompetanse) og for å bygge nettverket sterkere og større. Jeg bruker også disse kanalene for å trekke oppmerksomhet til min blogg.
• Jeg kommenterer på andres blogger, eller artikler i digitale medier, for å synliggjøre kompetanse og mitt «brand» (intigritet)
• Jeg bruker e post for å ta imot henvendelser, oversende tilbud, følge opp prosjekter og prosesser jeg er inne i.
• Jeg bruker mobiltelefon (ja den er digital) for å være i dialog og følge opp de andre kanalene når jeg er på farten.
• På PC og mobil har jeg løsninger for å ivareta kundeoversikt, aktiviteter, oppdrag osv. Mine «backofficeløsninger» er altså på plass.

Foruten digitale aktiviteter deltar jeg på utvalgte seminar, sitter i juryer, holder foredrag. Jeg arbeider selvfølgelig med kunder, løser deres problemer og finner måter å dekke deres behov på innenfor mitt fagfelt.

For å være attraktiv for kunder er det en vesentlig forutsetning at jeg er faglig oppdatert og at jeg har et nettverk hvor andres kompetanse kan benyttes der min ikke strekker til.

Jeg har god oversikt over hva markedet er villig til å betale for å tjene mer og/ eller spare mer enn jeg koster dem. Jeg har et «business case» og «ROI» kalkuleringer. De er naturlig nok svært oversiktlige og enkle.

Jeg evaluerer ukentlig effekter av hva jeg gjør og setter i gang tiltak der jeg ønsker forbedringer.

• Hvor mange ser på min profil på Linkedin ? Har det økt, eller blitt reduksjon siste uke?
• Hvor mange besøker og leser hva på Bloggen min? økning eller reduksjon?
• Hvor mange leser presentasjoner lagt ut på Slideshare?
• Hvor mange konkrete henvendelser og oppdrag får jeg i etterkant av en satsning på en eller flere av aktivitetene jeg har satt i gang? – og om jeg kan skille det ad, fra hvilken kanal kommer effekten fra?
• I hvilken grad, og i hvilke kanaler oppnår jeg dialog med andre i nettverk, kunder osv.

Jeg gjør mer av det som fungerer bra og mindre av det som ikke fungerer så bra.

For en hel del mindre og mellomstore virksomheter er det ikke særlig mer komplisert enn dette. For andre virksomheter kan det å hente ut gevinst (kostnadsbesparelse /skape økt inntjening), gjennom forbedret bruk av digitale løsninger være mer komplekst og man må se på mange forskjellige løsninger både forretningsmessig, organisatorisk og teknologisk.

Det skal jeg beskrive i neste blogginnlegg; Del 2 av «Digitalstrategi betyr så mangt» Hva tenker du om dette temaet? Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til forbedringer?