“Endringspakker” ikke “krisepakker” !

Urolige finansmarkeder vil påvirke Norge. ”Alle” forteller oss dette. Her forskjellige eksempler: DN, E24, Dagbladet, Aftenposten, NRK, New York Times, osv.

Noen lukker øynene og håper at vi ikke får en ny krise, andre sier at den allerede er her. Krisepakkene som ble delt ut i forrige runde var ikke tilstrekkelige og man er nå redd for at det ikke finnes flere løsninger og vi bare må ta det som nå kommer.

For å møte finansuroen må både offentlig og privat sektor mobilisere. Det er mye kunnskap og kompetanse å hente fra IT og internettbransjen. Økt digitaliseringstakt vil gi kostnadsreduksjoner, effektiviseringsgevinster og mulighet til å organisere seg mer fornuftig. Bruk den kompetansen.

IKT bransjen har også mye kompetanse og erfaring innenfor innovasjon, endringsprosesser, nye tjenester, produkter og betalingsmodeller osv. Her kan IKT bransjen tilføre mye, hurtig. Politikere og økonomer må finne raske og hensiktsmessige grep som kan dempe de problemer som vil komme i kjølvannet av krisen. Da må det offentlige tydelig vise hva det er vi vil, hvor vi skal, slik at tiltakene blir målrettet.

Vil vi forsøke å opprettholde dagens system og ”redde” bank og finansinstitusjonene og sende regningen til befolkningen som sist? Vil man restrukturere måten vi organiserer og kontrollerer økonomi, slik at vi ikke ender opp i finanskriser hvor de ansvarlige ”slipper unna”? Peter Warren beskriver hvordan han mener ting henger sammen i sin blog.

Det er på tide at staten legger mye bedre til rette for at næringsliv og offentlige etater gis mulighet til endring. Vi kan ikke flikke på systemene. Nå vi må tilrettelegge for omveltninger og radikale forbedringer.

Vi trenger ikke ”krisepakker”! – Vi trenger ”endringspakker”!
Etater og næringsliv må gjøre de grepene de kan lokalt i egne virksomhet. Mye av dette vil selvsagt handle om å spare, redusere og å effektivisere. Samtidig vet vi at de som vil være styrket i etterkant av en krise, er de som våget å endre seg og våget å bygge for fremtiden. Det vil si de som våget å innovere.

Det snakkes mye om kundefokus, dialog med kunder og brukere, involvering, utnyttelse av sosiale medier osv. og ikke minst nytenkning. Dette kan IKT bransjen og digitale forretningsutviklere mye om: Hvordan digitale kanaler kan utnyttes for å oppnå kostnadseffektivitet og gi aksess til større markeder enn ellers. Hva som er realistisk? Hva markedene trenger? Hvilke satsningsområder er viktigst? Hvilke tiltak gir raskest gevinst?

Dersom vi kan levere tjenester og produkter som gir større fordeler for kjøperne vinner vi. Aktørene i markedet, dvs. kjøpere velger alltid de produktene og de tjenestene som gir dem størst fordeler. Dette gjelder for kjøpmannen på hjørnet, så vel som for store internasjonale aktører.

Trygghet og stabilitet er en fordel i urolige tider. Tilgang er en fordel, fordelaktig pris, kvalitet er en fordel. Dette er egenskaper ved tjenester og produkter vi må prioritere.

Dersom vi i Norge kan tilføre oss selv og også i andre deler av verden tjenester og produkter som hever folks levestandard, helsetilstand osv. vil vi bidra til en forbedret verden hvor risikoen for nye økonomiske kriser reduseres.

Derimot: Om staten velger ”redningspakker” og finansakrobatene slipper unna enda en gang ( se dette omdiskuterte intervjuet med en trader fra BBC ) forsterkes krisen ved at samtlige av oss mister troen på det politiske system og kapitalkreftene .

Dersom staten våger å gi tydelige signaler om at det er ”endringspakker” som er et av de viktigste virkemidlene, vil hver og en av oss med ideer samle oss og utvikle nye små og store løsninger som gir oss trygghet og leveranseevne gjennom og etter krisen.

Staten har nå en unik mulighet til å invitere hele Norge og internasjonale miljøer til den største ”Crowd- sourcing”  og ”Social Business” happeningen i historien. Grip den!

Oppdatert (link over): “BBC intervjuet mulig bløff?“

Tradisjonelle medieinstitusjoner er de “lost” ?

Jeg har skrevet om media  og hva som skal til for at medie- institusjonene har en funksjon inn i fremtiden tidligere. Nå skriver jeg om det en gang til. Samtlige medieinstitusjoner står midt oppe i radikale forandringer. Og ingen av dem synes å ville være med på det.

Robert G. Picard, en av de mest anerkjente økonomiekspertene innenfor mediebransjen gir relativt kraftig kritikk i forhold til mediebransjens økonomiske evner. De er riktignok farget av  at han er amerikaner, likevel har han  noen poeng.

Massemediene, som vi kjenner dem, hevder han, har hatt ett par hundre år, hvor man i bransjen ikke   har måttet beskjeftige seg med forretningsmodeller, eller å fundere på hvor inntektene skal komme fra.  Som et etablert ”massemedium” var det slik at publikum kjøpte avisene for å være opplyst og ingen stilte nevneverdige spørsmål videre. Tilhørigheten til hvilke medier man kjøpte av handlet mest om politisk tilhørighet. Denne ideen har levd så lenge at jeg har selv har snakket med folk  som ”savner ”Dagbladet som kulturpolitisk avis”. Det er faktisk lenge siden den har vært det!. Men ”vi” venter altså fortsatt., – snakk om god branding! Lars Helle hvor er du?

Forleden dag snakket jeg med en annen konserndirektør innenfor norsk medieverden. Vi var ”ukomfortabelt” enige. Det er behov for strukturelle endringer. Store. Alle journalister jeg har snakket med er engstelige for den slags snakk fra konsern, eller eierstrukturer. Jeg forstår ikke dette. Fremtiden eies kun av en eneste ting: Publikums opplevelse av å ha en fordel: Hvilken kunnskap kan dere medier gi meg, som jeg ikke kan fremskaffe selv? Slik tenker vi, vi utenfor journalistikken, utenfor medieverden.   Hva har dere å tilby? – om du vil. Det journalistiske faget står under ekstremt press, men det er ikke det verste, for kunnskapen (om enn fattigslig) kan publikum finne ved å ”Google” er enorm, men hvilken kunnskap gir google? Journalistikk er enda viktigere enn noen gang før, hva kan ikke ”Googles”? etter min mening : Kunnskap, erkjennelse. Når jeg leser tabloid og løssalgsavisene i Norge, eller majoriteten i  verden, savner jeg å tro på journalistisk kunnskapsformidling. Det er som om jeg selv kunne ”Googlet” meg til resultatet, hvorfor betale for å ikke å bli klokere da? Jeg “vet alt” men jeg forstår lite…

For å snakke om mediene – dvs. plateselskapene (husker dere?) filmselskapene( merker dere hva de hindrer oss i?) avishusene( ser dere hva de hindrer oss i?) magasinene( hvilken glede de ga oss) forlagene (hva holder dere egentlig på med?) – og hvor blir det av Donald Duck? Samtlige kjemper for en utdøende ide…

Det er en enorm kamp der ute – og vi som bare har lyst på de gode historiene, hvem spør oss? – Ingen. Og i den fasen av utviklingen er dette litt forenklet sagt ikke klokt. Vi – dvs. lesere, forbrukere, publikum vi vil ha noen som hjelper oss og gjør oss klokere. Vi har, som mennesker villet ha – og vist at vi vil ha -noen som hjelper oss til å bli klokere i minst 28.000 år. Og vi vil gjerne betale for det. Betalingsviljen er ikke et problem. Problemet er ca. 200 års vanetenkning innen (enveis) massekommunikasjon om hvordan ta betalt for innholdsproduksjon. Nå er dette endret, systemene for hvordan ta betalt,-  ikke viljen til å betale for seg-  er i endring. Kun det. Så hvorfor stritte i mot? De neste 28.000 år vil folk gjerne ha god faglig journalististikk, stor fortellerevne og kunstneriske utrykk og er villig til å betale for det, på den ene, eller den andre måten. Jeg ber dere ganske enkelt om å la være å stritte i mot fremtiden, for det er ikke så vanskelig som det kan se ut som.

Plateselskaper, kommer ikke til å være en suksesshistorie i fremtiden. Ikke tenk ideen om å lage et plateselskap! Det er smartere å tenke at man skal være et musikkselskap. Film. Ja hva skal man si, makten fra Hollywoodsystemet er ennå stor. Eies av sånne som Sony etc. Men hvor lenge holder det? Hvem eier gleden av fortellingene på Youtube? Hvor er den gode historien? Kapitalkrefter er ikke et godt måleparameter.  Kinofiilmen vil leve, den vil leve godt, jeg er usikker på hvordan de neste femti år. Men den har kvaliteter som ikke kan erstattes. Kan hende at det krever ett glass vin, ett event, en filmpersonlighet tilstede osv. (men slik var jo opprinnelsen til filmkjendisene. -Tilstedeværelse. Kjære journalister, vær tilstede med dere selv, dyrk faget!

Som sagt med mange ord: Massemediene blir ikke borte, med mindre dere – fagfolkene flykter. Om dere flykter er det fordi dere ikke skjønner elementære økonomiske prinisipp: Lever verdi til deres “kunder”/ lesere – som oppleves – for dem større en det de opplever at de betaler for.

Næringslivet kan forbedre verdiskapingen ved bruk av digitale kanaler.

Norsk næringsliv har mye å hente på å øke digitaliseringstakten, men jeg er usikker på om ledere i norske virksomheter er fullt ut klar over at de egentlig vet mye om hva og hvordan ting skal gjøres også i digitale kanaler.

IKT undersøkelsen fra SSB viser, om man leser den litt grundig, at det er kun 25% av norske virksomheter som bruker digitale kanaler virksomhetskritisk. Det vil si bruker internett og lignende som sentrale virkemidler for å oppnå forbedret forretningsdrift. Tallene er riktignok fra 2010 men noe radikalt er neppe endret siden i fjor.

Det blir fort veldig abstrakt å snakke om disse tingene. Konsulentbransjen gjør det ikke enklere med alle sine tre-bokstavsforkortelser. ”Internettfolk” har etter min mening ikke fokusert særlig på de forretningsmessige aspektene, eller kanskje det er mangel på forretningsmessig kunnskap eller vilje til å snakke om det som egentlig betyr noe for virksomhetene?

I Norge burde vi være spesielt interessert i dette temaet. Vi er et høykostland. Kronen er for tiden veldig sterk (les dyr). Vi er et lite land som trenger økte eksportmuligheter av varer og tjenester. Og samfunnsmessig er det viktig å være bevisst at oljen ikke varer evig. Folk er ”overmodne” og etterspør digitale tjenester og digitale muligheter for å forenkle deres liv. Vi er i verdens toppsjikt i bruk av PC, lesebrett og mobil.

Likevel er det slik, om vi skal tro SSB at 75% av norske bedrifter ennå ikke benytter internett, eller andre digitale muligheter til å forbedre effektivitet eller øke sine markedsmuligheter, enda det da er åpenbart enkelt å oppnå forbedringer.

Spørsmålene som først må besvares for å sikre en hensiktsmessig bruk av internett og andre digitale kanaler er i retning av dette:
• Hva er din kjernevirksomhet og hvor mye av den er reflektert i din bedrifts digitale aktiviteter? (Aktivitet? Omsetning? Kostnadsbesparende tiltak?)
• Av dine kostnader, hvilke kan en enklest redusere ved å erstatte med digitale løsninger? (Printkostnader? Utsendelse av brev, digitale bestillingsmuligheter for å redusere lagerkostnader, Manuelle prosesser i organisasjonen som kan automatiseres ved selvbetjeningsløsninger og derved spare tidsbruk osv. osv.)
• Av din virksomhets inntekter, hvilke kan økes ved å nå markedet lettere, og ved å nå nye markeder? (Hvilke elementer i din virksomhet kan gi dine kunder forbedret aksess til dine produkter og tjenester? Hvilke elementer i din virksomhet kan tilbys i nye markeder? osv. osv.)
• Hvilke ubenyttede muligheter kan gi økte inntekter? (Har dine produkter og tjenester tilgrensende produkter og tjenester som burde være en del av kundetilbudet og hvilke bør man tilby? Kan man endre egenskaper ved produktene og tjenestene slik at de er mer markedstilpasset og lettere kan tilbys direkte eller indirekte gjennom digitale kanaler? Vil man kunne øke markedsaksessen ved å inngå allianser med andre suksessfulle aktører i digitale kanaler? osv. osv.)
• Hvordan kan man bruke digitale kanaler som salgskanaler innenfor ditt virksomhetsfelt?
• Hvilke markedsaktiviteter benyttes i dag? (Hvilke markedsføringstiltak fungerer best i digitale kanaler? Hvor mye gjøres i dag? Hvilke effekt kan man oppnå ved strukturert flerkanal og multikanaltiltak? osv.)
• Hvordan beregner man gevinsten av bedriftens omdømmebygging? (I hvilke digitale kanaler er dere og hvorfor? Hva kan forbedres? Hvordan vil man måle effekten? osv.)
• Kan organisasjonen arbeide mer effektivt ved bruk av digitale kanaler? (lønnskostnader er ofte en av de største kostnadene i virksomheter, besparelser her vil kunne gi stor effekt på årsresultatet. Redusert tidsbruk for å finne informasjon for å løse oppgaver, forenklede prosedyrer og administrasjonsoppgaver, automatiseringer av rutiner, redusert reisetid, møtetid osv. er typiske forbedringspunkter. Et sentralt spørsmål er: Har resultatansvarlige i virksomheten ansvar for aktiviteter i digitale kanaler, eller er dette overlatt til kommunikasjonsansvarlige i virksomheten?)
• Ved å endre forretningsmodeller, vil man da kunne øke inntektene?

Dersom man som næringsdrivende ikke er villig til å gjøre endringer og besvare spørsmål som de ovenfor, tror jeg rett og slett ikke at man er næringsdrivende om relativt få år.

Det er egentlig ikke stor forskjell på tradisjonell forretningsdrift og digital forretningsdrift. Digitalisering handler om å flytte elementer av kjernevirksomheten eller endre dens innhold fra den måten man har pleid å gjøre ting på til en ny måte å gjøre ting på slik at man oppnå ønsket effekt. Det er noen forskjeller som handler om virkemidler og utøvelse men la nå ikke det stå i veien for å gjøre det viktigste grepet riktig:

– Skaff deg hjelp til å få sortert det du allerede kan og få orden på forretningen din!