Tradisjonelle medieinstitusjoner er de “lost” ?

Jeg har skrevet om media  og hva som skal til for at medie- institusjonene har en funksjon inn i fremtiden tidligere. Nå skriver jeg om det en gang til. Samtlige medieinstitusjoner står midt oppe i radikale forandringer. Og ingen av dem synes å ville være med på det.

Robert G. Picard, en av de mest anerkjente økonomiekspertene innenfor mediebransjen gir relativt kraftig kritikk i forhold til mediebransjens økonomiske evner. De er riktignok farget av  at han er amerikaner, likevel har han  noen poeng.

Massemediene, som vi kjenner dem, hevder han, har hatt ett par hundre år, hvor man i bransjen ikke   har måttet beskjeftige seg med forretningsmodeller, eller å fundere på hvor inntektene skal komme fra.  Som et etablert ”massemedium” var det slik at publikum kjøpte avisene for å være opplyst og ingen stilte nevneverdige spørsmål videre. Tilhørigheten til hvilke medier man kjøpte av handlet mest om politisk tilhørighet. Denne ideen har levd så lenge at jeg har selv har snakket med folk  som ”savner ”Dagbladet som kulturpolitisk avis”. Det er faktisk lenge siden den har vært det!. Men ”vi” venter altså fortsatt., – snakk om god branding! Lars Helle hvor er du?

Forleden dag snakket jeg med en annen konserndirektør innenfor norsk medieverden. Vi var ”ukomfortabelt” enige. Det er behov for strukturelle endringer. Store. Alle journalister jeg har snakket med er engstelige for den slags snakk fra konsern, eller eierstrukturer. Jeg forstår ikke dette. Fremtiden eies kun av en eneste ting: Publikums opplevelse av å ha en fordel: Hvilken kunnskap kan dere medier gi meg, som jeg ikke kan fremskaffe selv? Slik tenker vi, vi utenfor journalistikken, utenfor medieverden.   Hva har dere å tilby? – om du vil. Det journalistiske faget står under ekstremt press, men det er ikke det verste, for kunnskapen (om enn fattigslig) kan publikum finne ved å ”Google” er enorm, men hvilken kunnskap gir google? Journalistikk er enda viktigere enn noen gang før, hva kan ikke ”Googles”? etter min mening : Kunnskap, erkjennelse. Når jeg leser tabloid og løssalgsavisene i Norge, eller majoriteten i  verden, savner jeg å tro på journalistisk kunnskapsformidling. Det er som om jeg selv kunne ”Googlet” meg til resultatet, hvorfor betale for å ikke å bli klokere da? Jeg “vet alt” men jeg forstår lite…

For å snakke om mediene – dvs. plateselskapene (husker dere?) filmselskapene( merker dere hva de hindrer oss i?) avishusene( ser dere hva de hindrer oss i?) magasinene( hvilken glede de ga oss) forlagene (hva holder dere egentlig på med?) – og hvor blir det av Donald Duck? Samtlige kjemper for en utdøende ide…

Det er en enorm kamp der ute – og vi som bare har lyst på de gode historiene, hvem spør oss? – Ingen. Og i den fasen av utviklingen er dette litt forenklet sagt ikke klokt. Vi – dvs. lesere, forbrukere, publikum vi vil ha noen som hjelper oss og gjør oss klokere. Vi har, som mennesker villet ha – og vist at vi vil ha -noen som hjelper oss til å bli klokere i minst 28.000 år. Og vi vil gjerne betale for det. Betalingsviljen er ikke et problem. Problemet er ca. 200 års vanetenkning innen (enveis) massekommunikasjon om hvordan ta betalt for innholdsproduksjon. Nå er dette endret, systemene for hvordan ta betalt,-  ikke viljen til å betale for seg-  er i endring. Kun det. Så hvorfor stritte i mot? De neste 28.000 år vil folk gjerne ha god faglig journalististikk, stor fortellerevne og kunstneriske utrykk og er villig til å betale for det, på den ene, eller den andre måten. Jeg ber dere ganske enkelt om å la være å stritte i mot fremtiden, for det er ikke så vanskelig som det kan se ut som.

Plateselskaper, kommer ikke til å være en suksesshistorie i fremtiden. Ikke tenk ideen om å lage et plateselskap! Det er smartere å tenke at man skal være et musikkselskap. Film. Ja hva skal man si, makten fra Hollywoodsystemet er ennå stor. Eies av sånne som Sony etc. Men hvor lenge holder det? Hvem eier gleden av fortellingene på Youtube? Hvor er den gode historien? Kapitalkrefter er ikke et godt måleparameter.  Kinofiilmen vil leve, den vil leve godt, jeg er usikker på hvordan de neste femti år. Men den har kvaliteter som ikke kan erstattes. Kan hende at det krever ett glass vin, ett event, en filmpersonlighet tilstede osv. (men slik var jo opprinnelsen til filmkjendisene. -Tilstedeværelse. Kjære journalister, vær tilstede med dere selv, dyrk faget!

Som sagt med mange ord: Massemediene blir ikke borte, med mindre dere – fagfolkene flykter. Om dere flykter er det fordi dere ikke skjønner elementære økonomiske prinisipp: Lever verdi til deres “kunder”/ lesere – som oppleves – for dem større en det de opplever at de betaler for.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: