“Endringspakker” ikke “krisepakker” !

Urolige finansmarkeder vil påvirke Norge. ”Alle” forteller oss dette. Her forskjellige eksempler: DN, E24, Dagbladet, Aftenposten, NRK, New York Times, osv.

Noen lukker øynene og håper at vi ikke får en ny krise, andre sier at den allerede er her. Krisepakkene som ble delt ut i forrige runde var ikke tilstrekkelige og man er nå redd for at det ikke finnes flere løsninger og vi bare må ta det som nå kommer.

For å møte finansuroen må både offentlig og privat sektor mobilisere. Det er mye kunnskap og kompetanse å hente fra IT og internettbransjen. Økt digitaliseringstakt vil gi kostnadsreduksjoner, effektiviseringsgevinster og mulighet til å organisere seg mer fornuftig. Bruk den kompetansen.

IKT bransjen har også mye kompetanse og erfaring innenfor innovasjon, endringsprosesser, nye tjenester, produkter og betalingsmodeller osv. Her kan IKT bransjen tilføre mye, hurtig. Politikere og økonomer må finne raske og hensiktsmessige grep som kan dempe de problemer som vil komme i kjølvannet av krisen. Da må det offentlige tydelig vise hva det er vi vil, hvor vi skal, slik at tiltakene blir målrettet.

Vil vi forsøke å opprettholde dagens system og ”redde” bank og finansinstitusjonene og sende regningen til befolkningen som sist? Vil man restrukturere måten vi organiserer og kontrollerer økonomi, slik at vi ikke ender opp i finanskriser hvor de ansvarlige ”slipper unna”? Peter Warren beskriver hvordan han mener ting henger sammen i sin blog.

Det er på tide at staten legger mye bedre til rette for at næringsliv og offentlige etater gis mulighet til endring. Vi kan ikke flikke på systemene. Nå vi må tilrettelegge for omveltninger og radikale forbedringer.

Vi trenger ikke ”krisepakker”! – Vi trenger ”endringspakker”!
Etater og næringsliv må gjøre de grepene de kan lokalt i egne virksomhet. Mye av dette vil selvsagt handle om å spare, redusere og å effektivisere. Samtidig vet vi at de som vil være styrket i etterkant av en krise, er de som våget å endre seg og våget å bygge for fremtiden. Det vil si de som våget å innovere.

Det snakkes mye om kundefokus, dialog med kunder og brukere, involvering, utnyttelse av sosiale medier osv. og ikke minst nytenkning. Dette kan IKT bransjen og digitale forretningsutviklere mye om: Hvordan digitale kanaler kan utnyttes for å oppnå kostnadseffektivitet og gi aksess til større markeder enn ellers. Hva som er realistisk? Hva markedene trenger? Hvilke satsningsområder er viktigst? Hvilke tiltak gir raskest gevinst?

Dersom vi kan levere tjenester og produkter som gir større fordeler for kjøperne vinner vi. Aktørene i markedet, dvs. kjøpere velger alltid de produktene og de tjenestene som gir dem størst fordeler. Dette gjelder for kjøpmannen på hjørnet, så vel som for store internasjonale aktører.

Trygghet og stabilitet er en fordel i urolige tider. Tilgang er en fordel, fordelaktig pris, kvalitet er en fordel. Dette er egenskaper ved tjenester og produkter vi må prioritere.

Dersom vi i Norge kan tilføre oss selv og også i andre deler av verden tjenester og produkter som hever folks levestandard, helsetilstand osv. vil vi bidra til en forbedret verden hvor risikoen for nye økonomiske kriser reduseres.

Derimot: Om staten velger ”redningspakker” og finansakrobatene slipper unna enda en gang ( se dette omdiskuterte intervjuet med en trader fra BBC ) forsterkes krisen ved at samtlige av oss mister troen på det politiske system og kapitalkreftene .

Dersom staten våger å gi tydelige signaler om at det er ”endringspakker” som er et av de viktigste virkemidlene, vil hver og en av oss med ideer samle oss og utvikle nye små og store løsninger som gir oss trygghet og leveranseevne gjennom og etter krisen.

Staten har nå en unik mulighet til å invitere hele Norge og internasjonale miljøer til den største ”Crowd- sourcing”  og ”Social Business” happeningen i historien. Grip den!

Oppdatert (link over): “BBC intervjuet mulig bløff?“