Tid for endring for store og små

Verdensøkonomien er usikker. Trygt den ene uken, krise den neste, i følge verdens «ekspertise». Norske myndigheter advarer mot å tenke «om» vi blir påvirket, men ber oss snarere om å tenke «når» vi får konsekvensene av hva som skjer i verdensøkonomien. Det er som et «økonomi- ekstremværvarsel»

Disse ukene og de kommende månedene sitter (forhåpentlig) ledere i de aller fleste virksomheter, innenfor de aller fleste bransjer og vurderer hva de skal gjøre. Budsjetter gjennomgås, risiko minimeres. Tradisjonelt sett utsettes da investeringer, man vurderer kostnadskutt, kort sagt man forsøker å få oversikt over trusler og man er relativt engstelig for fremtiden. Det  er svært klokt å tenke seg om nå.

På den andre siden tror jeg det er farlig å gjemme seg inne i en hule og vente på at stormen kommer, og tenke seg at man skal forbli der til «uværet» har gått over.

Jeg har tidligere skrevet om at vi trenger «endringspakker» snarere enn «krisepakker». Det mener jeg fortsatt. Jeg mener altså at digitalisering av større eller mindre deler av virksomheten er et område hvor virksomheter kan hente relativt stor gevinst, på kort tid, med relativt små kostnader.

Utfordringer
Det er også forskjell på hvilke utfordringer forskjellige bransjer står overfor. Staten vår sier den vil stå der som en garantist – for landet vårt. Den vil ikke kunne løse den enkelte bedrift sine problemer. Offentlig virksomhet står nå overfor store utfordringer og må selv levere forbedrede tjenester og økt effektivitet på en rekke områder. Både lokalt og nasjonalt. Tilnærmingen jeg beskriver i denne bloggposten er også effektiv for dem.

I privat sektor er det forskjellige utfordringer i forskjellige bransjer, noen nevner jeg her:

• Olje- og gassnæringen, samt alle som leverer produkter og tjenester til offshore vil kunne få andre utfordringer enn resten av næringslivet, avhengig av internasjonale priser på nettopp olje og gass. Bransjen er ikke unntatt fra risiko. Resten av energi- og industribransjen igjen har andre utfordringer.
• Telecombransjen er inne i store strukturelle endringer. Her står mye av «spillet» om Asia som vekstmarked, men digitaliseringstakten i vesten endrer også forutsetningene deres. Dette igjen påvirker både mobilbransjen, mediabransjen og leverandørkjedene omkring disse.
• Alle må ha mat, men man kan regne med endringer i forbruksmønstre og kostnader også her. Kostbare varer kan hende ikke er like lett omsettelige de neste årene. Dette vil påvirke både produksjonsledd, distribusjon og salgsleddene. Spesielt fiskeindustri og fiskeeksport vil merke dette tydelig. Transportnæringen vil måtte forholde seg til også slike endringer.
• Boligmarkedet er høyst usikkert og dersom det er en boble som sprekker vil det påvirke husholdningene kraftig, noe som igjen vil forverre forbruksevne, gi problem for banker og også øvrig finansbransje. Byggebransjen vil kunne oppleve forskjellige scenarioer i Norge som følge av hva staten evt. kan gjøre for å demme opp mot negative konsekvenser av boligmangel/ gjeldsproblemer
• Hele reiselivs- turist- og hotell/restaurantbransjene vil åpenbart merke endringer.

Tiltak
Både store og små virksomheter i privat sektor må selv gjøre alt de kan for å løse utfordringene, det er det ingen tvil om. De neste årene vil vi se at noen vil ha gjort de riktige grepene og være morgendagens «vinnere». Om noen år, tror jeg at det har skjedd mange strukturelle endringer i næringslivet, og det er mange ting vi vil se tilbake på som radikale endringer. Både lokalt og globalt.

Spesielt bedrifter i Norge som eksporterer,- nesten alt annet enn olje og gass, står overfor tøffe tider.

Det vil kunne være noen fundamentale elementer ved ens virksomhet man ikke rekker å endre, men det vil kunne være mange elementer man kan sikre dersom man gjør grep nå. Overordnet sett tror jeg at både SMB markedet og store selskaper må rette fokus på fire områder samtidig for å sikre seg så godt som mulig. En metodisk tilnærming er:

• Å skaffe seg grundig kundeinnsikt, oversikt over scenarioer for egen bedrift og arbeide intensivt med å finne løsninger for kundene sine som kundene kan ha råd til. Å nå vurdere nye målgrupper (eks. innlandsmarkedet i stedet for eksportmarkedet) kan være et godt forberedende tiltak.
• Å evaluere egne tjeneste-/ produktspekter, for å se om kundene i kommende tider vil få løst sine problemer eller dekket sine behov bedre ved å endre på selve produktene, eller tjenestene kan nå vise seg å være avgjørende for om virksomheten lykkes. Det er imidlertid viktig å ha tilstrekkelig innsikt om kundene og deres ønsker OG evner, før en endrer selve produkt/tjenestespekteret. Imidlertid kan endring i / og / eller å benytte andre forretningsmodeller være et fornuftig trekk for å være parat til konsekvenser av den globale økonomikrisen vi ser utvikler seg i stadig negativ retning.
• Å endre arbeidsmåte, implementere ny teknologi, ta i bruk mer effektive salg/ markedsføringsmetoder når dette er kostnadsbesparende er en bedre ide, enn å vente til det er for sent og måtte si opp folk og slutte å bruke penger på salgsaktiviteter. Det vil bare føre til ytterligere forverring. Her står implementering av ny digitalstrategi frem som et fornuftig tiltak.
• Å kommunisere hvordan virksomheten kan bidra til å løse kundenes problemer og dekke behov i de tider som vi står oppe i, og de vi er på vei inn i på en måte som gjør at de får minst mulig negative konsekvenser for egen situasjon. M.a.o. å formidle tydelig hvilke fordeler forbruker har av å få løst sine problemer (og eller dekket sine behov) innenfor områder nettopp din virksomhet kan levere. Her tror jeg på kommunikasjonsløsninger som bygger tette relasjoner til kundene, på å kommunisere tett, nært og profesjonelt i relevante kanaler og på å knytte kommunikasjon veldig tett opp mot service og ekstremt god kundebehandling.