Disse ukene og de kommende månedene sitter (forhåpentlig) ledere i de aller fleste virksomheter, innenfor de aller fleste bransjer og vurderer hva de skal gjøre. Budsjetter gjennomgås, risiko minimeres. Tradisjonelt sett utsettes da investeringer, man vurderer kostnadskutt, kort sagt man forsøker å få oversikt over trusler og man er relativt engstelig for fremtiden. Det  er svært klokt å tenke seg om nå.

På den andre siden tror jeg det er farlig å gjemme seg inne i en hule og vente på at stormen kommer, og tenke seg at man skal forbli der til «uværet» har gått over.

Jeg har tidligere skrevet om at vi trenger «endringspakker» snarere enn «krisepakker». Det mener jeg fortsatt. Jeg mener altså at digitalisering av større eller mindre deler av virksomheten er et område hvor virksomheter kan hente relativt stor gevinst, på kort tid, med relativt små kostnader.

Utfordringer
Det er også forskjell på hvilke utfordringer forskjellige bransjer står overfor. Staten vår sier den vil stå der som en garantist – for landet vårt. Den vil ikke kunne løse den enkelte bedrift sine problemer. Offentlig virksomhet står nå overfor store utfordringer og må selv levere forbedrede tjenester og økt effektivitet på en rekke områder. Både lokalt og nasjonalt. Tilnærmingen jeg beskriver i denne bloggposten er også effektiv for dem.

I privat sektor er det forskjellige utfordringer i forskjellige bransjer, noen nevner jeg her:

• Olje- og gassnæringen, samt alle som leverer produkter og tjenester til offshore vil kunne få andre utfordringer enn resten av næringslivet, avhengig av internasjonale priser på nettopp olje og gass. Bransjen er ikke unntatt fra risiko. Resten av energi- og industribransjen igjen har andre utfordringer.
• Telecombransjen er inne i store strukturelle endringer. Her står mye av «spillet» om Asia som vekstmarked, men digitaliseringstakten i vesten endrer også forutsetningene deres. Dette igjen påvirker både mobilbransjen, mediabransjen og leverandørkjedene omkring disse.
• Alle må ha mat, men man kan regne med endringer i forbruksmønstre og kostnader også her. Kostbare varer kan hende ikke er like lett omsettelige de neste årene. Dette vil påvirke både produksjonsledd, distribusjon og salgsleddene. Spesielt fiskeindustri og fiskeeksport vil merke dette tydelig. Transportnæringen vil måtte forholde seg til også slike endringer.
• Boligmarkedet er høyst usikkert og dersom det er en boble som sprekker vil det påvirke husholdningene kraftig, noe som igjen vil forverre forbruksevne, gi problem for banker og også øvrig finansbransje. Byggebransjen vil kunne oppleve forskjellige scenarioer i Norge som følge av hva staten evt. kan gjøre for å demme opp mot negative konsekvenser av boligmangel/ gjeldsproblemer
• Hele reiselivs- turist- og hotell/restaurantbransjene vil åpenbart merke endringer.

Tiltak
Både store og små virksomheter i privat sektor må selv gjøre alt de kan for å løse utfordringene, det er det ingen tvil om. De neste årene vil vi se at noen vil ha gjort de riktige grepene og være morgendagens «vinnere». Om noen år, tror jeg at det har skjedd mange strukturelle endringer i næringslivet, og det er mange ting vi vil se tilbake på som radikale endringer. Både lokalt og globalt.

Spesielt bedrifter i Norge som eksporterer,- nesten alt annet enn olje og gass, står overfor tøffe tider.

Det vil kunne være noen fundamentale elementer ved ens virksomhet man ikke rekker å endre, men det vil kunne være mange elementer man kan sikre dersom man gjør grep nå. Overordnet sett tror jeg at både SMB markedet og store selskaper må rette fokus på fire områder samtidig for å sikre seg så godt som mulig. En metodisk tilnærming er:

• Å skaffe seg grundig kundeinnsikt, oversikt over scenarioer for egen bedrift og arbeide intensivt med å finne løsninger for kundene sine som kundene kan ha råd til. Å nå vurdere nye målgrupper (eks. innlandsmarkedet i stedet for eksportmarkedet) kan være et godt forberedende tiltak.
• Å evaluere egne tjeneste-/ produktspekter, for å se om kundene i kommende tider vil få løst sine problemer eller dekket sine behov bedre ved å endre på selve produktene, eller tjenestene kan nå vise seg å være avgjørende for om virksomheten lykkes. Det er imidlertid viktig å ha tilstrekkelig innsikt om kundene og deres ønsker OG evner, før en endrer selve produkt/tjenestespekteret. Imidlertid kan endring i / og / eller å benytte andre forretningsmodeller være et fornuftig trekk for å være parat til konsekvenser av den globale økonomikrisen vi ser utvikler seg i stadig negativ retning.
• Å endre arbeidsmåte, implementere ny teknologi, ta i bruk mer effektive salg/ markedsføringsmetoder når dette er kostnadsbesparende er en bedre ide, enn å vente til det er for sent og måtte si opp folk og slutte å bruke penger på salgsaktiviteter. Det vil bare føre til ytterligere forverring. Her står implementering av ny digitalstrategi frem som et fornuftig tiltak.
• Å kommunisere hvordan virksomheten kan bidra til å løse kundenes problemer og dekke behov i de tider som vi står oppe i, og de vi er på vei inn i på en måte som gjør at de får minst mulig negative konsekvenser for egen situasjon. M.a.o. å formidle tydelig hvilke fordeler forbruker har av å få løst sine problemer (og eller dekket sine behov) innenfor områder nettopp din virksomhet kan levere. Her tror jeg på kommunikasjonsløsninger som bygger tette relasjoner til kundene, på å kommunisere tett, nært og profesjonelt i relevante kanaler og på å knytte kommunikasjon veldig tett opp mot service og ekstremt god kundebehandling.

Nokre gonger skal ein sjå etter andre stader enn der ein fyrst tenkjer at ein vil finne det ein ser etter. Forlag- og bokbransjen leitar etter ein veg å gå frå papir, til også å finne dei lønsame digitale løysingane.

Det er litt som då eg ein gong for lenge sidan vart kjend med Helge Torvund.

Fyrst såg eg føtene hans. Då eg var gut var eg titt på besøk hjå kameraten min og no og då hende det at dei vaksne hadde fest. Då låg me borna under stuebordet, slik at dei ikkje såg oss og me slapp å gå å leggje oss. Der under bordet høyrde me dei vaksne skåle, synge og spele gitar. Dei snakka om kunst, om litteratur, om keramikk og Japanarar. Eit av para med føter var Helge Torvund sine. Slik vart eg kjend med han. Han hadde utgjeve diktsamling alt då, trur eg. Han var diktar.

Dette var på syttitalet ein gong, og åra gjekk, eg vart vaksen og brått var eg på internett og no seinare på Twitter.

Der, ein dag dukka @2rvund (Helge Torvund) opp, ein morgon, nett då sola lagar slikt lys som gjer at ein ser etter. Det gjorde eg med dei fyrste Twittermeldingane hans òg, såg etter. 140 teikn, tankeskisser og klår poesi. Mest kvar morgon kom dei orda som fekk mange av oss til å tenkje tankane våre betre.

Og slik har det vore sidan. Så kom ein twittersamtale mellom han og @eidsvag (Bjørn Eidsvåg) og etterkvart vart det den hiten me alle trudde det ville verte. «Oppe for show,nede for telling» Mykje kan kome ut av dialog i digitale univers.

Så kom Alabama? Lite visste eg at det ikkje berre var eit artig påfunn og seinkveldstwitterhumor om ein stad i Amerika. Men etterkvart skjøna eg at det var ei diktsamling. Ei bok. Ei bok som vart snakka om på Twitter, som det vart laga biletblogg av om kor denne boka har vore.

No har diktsamlinga Alabama? vandra frå kjøkkenbenken til han Helge, ut i verda, heile verda. Ho har vandra frå hendene til Helge, fått hans signatur og helsing, vorten sendt til alle som har bedt om det – på Twitter. Helge Torvund har fylt Litteraturhuset, Rogaland teatersal og utallege bibliotek, kor han har lese frå boka si, til dei som vil verta betre kjende med Helge sine setningar, lest av han. Slik merksemd fortel @2rvund meg at han ikkje har fått før. Diktsamlingar plar ikkje få det. Fulle hus.

No kjem ei anna bok, Vivaldi, den ser ut til å få same lagnaden, frå kjøkkenbenken, via hendene og fyllepennen til Helge med signatur til alle på Twitter som finn verdi i å lese gode setningar og bli betre kjend med forfattaren bak orda.

Kva har dette med bokbransjen å gjere? Ikkje så mykje, og det er nett det som er poenget.

Forlag og bokhandlar har ikkje leita etter digitalvegen på rette stadane. Dei har ikkje gjort noko i digitale univers som har gjort at døme eg har brukt her; Alabama? er seld fire, kan hende fem gonger så mykje som andre diktsamlingar. Det har Helge gjort sjølv, blant anna på Twitter.

Samstundes har Helge vist noko svært vesentleg. Det vesentlege i det nære, det å kjenne, det å være tilstades hjå og med sine lesarar. Den digitale dialogen har forsterka det personlege og det fysiske møte mellom litteratur, tilhøyrar og forfattar.

Her kan forlag og bokbransjen verkeleg lære noko; denne gongen kom det frå noko av det smalaste, minst kommersielle innan litteraturen. Det er forfatterane og dikterane som sjølv les frå bøkene sine, skriv på Twitter og sjølv finn vegen mellom den tradisjonelle rolla og den nye tida.

Er forlag- og bokbransjen rusta for å ta spranget saman med dei (eg vonar det), eller vil fleire og fleire forfattarar og diktarar i framtida velje å gå vegen utan dei?

Midnatt 02.01.2011 gikk fristen ut for å foreslå hvem som bør vinne premien, som er «Heder & ære for godt digitalt arbeid 2011» OG premien: 1 dags workshop basert på forbedringspotensial fra  Julekalenderen 2011.

Det har vært interessant å skrive disse små daglige rådene og jeg har fått svært mange tilbakemeldinger og bloggen har vært besøkt mer daglig gjennom dette, enn noen av årets foregående bloggposter. Slik sett har det vært en suksess.

Imidlertid har jeg også mer å lære, fordi det har vært minimalt med kommentarer og debatt på kommentarfeltet og veldig få som har fremmet forslag gjennom twitter, facebook og linkedin. Imidlertid har jeg fått mange kommentarer og «tommelen opp» gjennom twittermeldinger og samtaler i møte med folk. På grunn av få forslag blir det ikke riktig at «twitter» bestemmer. En hurtigarbeidende Jury ble derfor nedsatt (meg selv)

Kåringen av premien: 1 dags workshop 2011
Denne premien handler om at det er kommet forslag til virksomheter som noen mener fortjener en heldags workshop sammen med meg (ubeskjeden som jeg er) for å se på hvordan virksomheten kan forbedre sine digitale aktiviteter.

Måten workshopen vil foregå på er beskrevet HER. Verdien av premien er på om lag 15.000.- i arbeidstimer. (forberedelse, gjennomføring og etterarbeid) *eventuelle andre kostnader ikke inkludert.

Tanken er at den som allerede gjør et svært godt arbeid i digitale kanaler ikke trenger å «få» en workshop gratis. De har allerede vunnet gode resultater. Denne vinneren (som får heder og ære) ble Stormberg og begrunnelsen er lengre ned i denne bloggposten. Vi snakker altså om 2 verdige vinnere!

Virksomheten som vinner 1/1 dags workshop har en leder som har tidligere har vist at det går å slå de virkelig store aktørene ved å være liten, tenke annerledes, kreativ og hardt arbeidende for så å bli en betydelig aktør i sin bransje. Lederen er en typisk gründer og står nå bak en relativt ny satsning.

Virksomheten er ikke veldig gammel, men har allerede vist resultater. Internasjonal satsning er en del av strategien og jeg mener det er et spennende selskap vi står overfor. Dette på tross av at noen altså mener at selskapet fortsatt har mye å gå på i forhold til sin digitale satsning. Når jeg (som selvutnevnt Jury) har sett på virksomheten, ser jeg at det gjøres veldig mye bra, at det er mange aktiviteter digitalt og at det skjer mye spennende. Mitt inntrykk, sett utenfra, er også at det kan tenkes at det «spriker» litt i flere retninger og at jeg ikke helt ser sammenhengen i hva virksomheten vil oppnå (hensikt), for hvem og hvilke fordeler som egentlig tilbys. Jeg kan selvfølgelig ta feil og jeg gleder meg virkelig til å få jobbe sammen med virksomheten gjennom en hel dag for å se hvilke tiltak som enklest kan iverksettes og som gir hurtige forbedringer i deres digitalsatsning.

Min holdning er at menneskene i en virksomhet sannsynligvis sitter på alle svarene selv. Min jobb er som oftest å fasilitere workshoper, prosesser og få frem spørsmål som tydeliggjør kjernen av utfordringer og hva som skal til for å lykkes. Jeg kan utfordre, sortere og tydeliggjøre, men samme hva konsulenter og rådgivere påstår, er det sjelden de vet mer om en virksomhet og hva som skal til enn de som allerede jobber der!

Det jeg er sikker på er at virksomheten har svært gode forutsetninger for å klare å nå målene det ser ut som de har, spesielt i tider som vi er inne i nå også fordi strategien er å vokse internasjonalt. Dette kan høres paradoksalt ut, men det er velkjent at de som kan ta markedsandeler i dårlige tider er de som ofte blir morgendagens vinnere. En siste begrunnelse for valget er at denne virksomheten (av de få foreslåtte) er at jeg anser at denne virksomheten kan flytte seg lengst på kortest tid.(relativt sett). Jeg vil gjerne peke på at det var andre virksomheter som jeg mener «sliter» mye mer i sin digitale tilstedeværelse, men hvor jeg anser at det ikke er realistisk at 1 dags workshop er tilstrekkelig for å kunne skape konkrete resultater.

Jeg velger derfor å gi LUDO family premien 1 dags workshop, også rett og slett fordi jeg har lyst å jobbe med dem en dag og se hvor mye vi kan få til sammen på så kort tid.

Heder & ære premien
Virksomheten som «vinner» er faktisk foreslått muntlig, altså ikke gjennom sosiale medier o.l. noe som i seg er morsomt og typisk for godt digitalt arbeid synes «juryen» (altså meg selv), fordi det analoge (personlige) og digitale går hånd i hånd – også i virksomheten som er valgt.

Virksomheten har gjennom lang tid vist at de evner å følge mange av de rådene jeg har gitt – i praksis over tid. De er tydelige på hva deres kjernevirksomhet er, hvilke fordeler de tilbyr markedet sitt, hvordan man får tak i produktene, hva det koster, kontaktmuligheter gjennom mange kanaler osv. Dvs. de «elementære» digitale elementene er på plass.

Hvilke «backofficeløsninger» de har kjenner jeg ikke til og i hvor stor grad de har klart å bruke digitale løsninger for å effektivisere driften vet jeg heller ikke. Jeg ser at omdømmet  er bra, at leveranser skjer tilstrekkelig hurtig og at kunderelasjonene er gode. Virksomheten evner også å ta tilbakemeldinger og gjøre dette om til forbedrede leveranser og produkter.  Om jeg skal trekke frem et forbedringspunkt, tror jeg at virksomheten vil tjene på å bruke noe mer tid på sitt visuelle språk.

Jeg ser at virksomheten har en innarbeidet (og avansert) forståelse av deres virksomhets «hensikt» er, i og med at de har funnet en konkret måte å drive forretning på som strekker seg ut langt over egen profitt. Dette er et punkt jeg mener virksomheten virkelig skal ta til seg som en anerkjennelse. Av andre mer «avanserte» grep er å ha funnet sin egen måte å bruke «crowdsourcing» og nyttiggjort seg dette på en pragmatisk måte.

Mye er sagt om denne virksomheten fra før og utallige konsulenter har fremhevet dem fra før. Jeg vil gjerne minne om at virksomheten er dyktig digitalt på mer en Sosiale medier. Jeg synes at det er svært positivt at andre enn kun daglig leder er synlig og aktiv i markedet, selv om fortsatt mange fortsatt assosierer bedriften med lederen. En annen viktig grunn til at jeg vil velge dem som vinner av gstenes weblogs Julekalender 2011 er at virksomheten startet tidlig, har vært aktiv lenge og evner å stadig utvikle seg.

Jeg gratulerer Stormberg og alle ansatte med seieren!
Stormberg vinner derved årets «Heder & ære pris for godt digitalt arbeid 2011»

Vinner kåres bl.a. gjennom Twitter, facebook og LinkedIn; du kan påvirke resultatet!

Vinner er den virksomhet (offentlig, eller privat) som av Twitterfolk, facebook, linkedIn ( kommentarfelt her eller e post går også bra) har fått flest stemmer/anbefalinger i forhold til å ha fulgt flest av de råd tips som er gitt i Julekalenderen frem t.o.m. Julaften. Siden Vinneren allerede er god,vinner denne heder og ære!

Den virksomheten som du mener trenger å følge flere av mine råd får i “trøste” PREMIE en dags rådgivning av meg. Verdi omlag 15.000kr. eks. mva. Workshopen følger “Quick Win” metodikken som er beskrevet i blogginnlegget “Digitalstrategi kan være så mangt“

* Små skrift: Gjelder kun Norske selskaper.  Jeg har ikke råd til å dekke evt. reisekostnader eller andre konkrete utgifter. Workshop kan holdes i Oslo eller kostnader dekkes av den som får premien. Jeg forbeholder meg retten til å ta egne valg, dersom det kommer inn for få forslag.

Altså twitterfolk (og kommentarfeltet gjelder) deres beskrivelse av:
Hvilken virksomhet er best til å følge mine råd vinner heder og ære (samt markedet) hvem mener dere det er ?
Hvilken virksomhet er dårligst og får en heldags workshop som Premie og muligheten til å bli bedre?

Innkomne forslag hittil :

Forslag til Best til å følge råd (kan vinne heder og ære):
Trondheim Kommune
Norwegian
Stormberg
AHO
Ventelo.no
Komplett.no
elkjøp.no

Forslag til Dårligst til å følge råd (Premie en dags workshop for å kunne bli bedre):
Google.no
Bokskya
NAV
RiksTV
Deal.no
Redmedia.no
eSea.tv
Ludo / Ludo

___________________________________________________

24.12

Folk trenger ritualer, skap dine!
Det er Julaften. La meg starte med å få ønske dere alle en fin og fredfull Jul! Ritualer har vært med mennesker til alle tider, i alle kulturer og i alle religioner. Har din virksomhet innarbeidede ritualer? Sannsynligvis har dere det, kanskje uten å tenke over at det er det det er.
Kanskje dere kaller det Kampanjer? Markedstiltak? DM, salgsaktiviteter? De fleste av disse har rituelle mekanismer som kjerne når de fungerer.
I dag har du kanskje ikke lyst eller tid, men en annen dag kan det hende at det å tenke over hva det er ved ritualer som gjør at det fungerer så bra, kan komme til nytte når du er tilbake på jobb.
Er det ikke noe med gjentakelse? Noe med at det er samlende? Noe med at det har glede, ettertanke eller et bestemt tema som vi samles om å gjøre? Noen ritualer handler også om å ønske å oppnå noe fremover.
På hvilken måte kan din virksomhet forsterke rituelle egenskaper som dine målgrupper vil ønske seg?

God Jul og Godt Nyttår !

___________________________________________________

23.12

Multikanalstrategi er ikke flerkanalstrategi
Begrepet multikanal stammer fra varehandelen (Retail) og handler om at forskjellige datasystemer utveksler informasjon og «status» i forskjellige prosesser. Fra før en kunde bestiller et produkt og gjennom hele produktets levetid er samtlige systemer oppdatert, slik at de forskjellige involverte har tilgang på oppdatert informasjon om hvor i kjøps- og «livsløpsprosessen» kunden er.
Om vi bruker bil som eksempel, vil leverandøren kunne tilpasse sine tjenester og yte service som er relevant for det stadiet kunden er på. Eks. kunden har prøvekjørt og kan få informasjon om spesialtilbud på ekstrautstyr,få informasjon om rabatter, lånemuligheter osv. Når bilen er bestilt, kan man via logistikksystemet få gitt salgsavdelingen beskjed om at det er oppstått problemer og leveransen vil bli forsinket, de kan da sende ut melding til kunden om dette og samtidig tilby leiebil i perioden fra lovet leveranse, til bilen faktisk blir levert. Det samme vil gjelde å avtale service på bilen til rett tid, tilbud på ekstrautstyr osv. (har kunden kjøpt skiboks, behøver man ikke sende ut reklametilbud om dette til denne kunden).
Markedsfolk har noen ganger ikke helt skjønt forskjellen mellom flerkanal og multikanal. Flerkanal betyr ganske enkelt at man etablerer en strategi hvor man benytter forskjellige reklamekanaler i optimal rekkefølge. Eks. DM og Nyhetsbrev aller først, Kinoreklame, før TV reklame, avisannonsering og boards samtidig. Reklame i uke- fagpresse sist.
Multikanalstrategi er først og fremst et effektiviseringstiltak både for leverandøren av tjenester og produkter og for kunden som kan få relevant informasjon på riktige tidspunkter. Det er svært nyttig i offentlig virksomhet, hvor saksbehandling og informasjonsutveksling etc. oppnår effektivisering og er vesentlig for å yte god støtte til oss som borgere hvor vi bl.a. slipper å gjenta oss selv til det kjedsommelige.

«Rett informasjon til rett tid er gull verd»

___________________________________________________

22.12

Kontekst, behov, adferdsstyrte tjenester og Geo- lokasjonstjenester.
Vi blir «bombardert av budskap.» Det sies at vi mottar mer en 3500 informasjonselementer hver dag. Ingen klarer å huske alle disse og vi filtrerer bort langt over 90%. Reklame er en av de formene for informasjon vi raskest filtrerer bort. Likevel er det ingenting som er så irriterende som akkurat når man trenger noe, at man ikke husker at det var noen som hadde en reklame om noe et sted, men hvor var det knalltilbudet når man trenger det?
I vår digitale verden blir det mer og mer mulig å formulere budskap rettet mot kun de som har et behov der og da. Amazon.com begynte tidlig å levere denne typen kommersielle budskap, men det er fortsatt kun i sin spede begynnelse. Google og Facebook arbeider også med dette- og det er ikke tilfeldig at reklamene på facebook er tilpasset hvilke søk du har gjort i Google, og at reklamene er tilpasset din sideprofil.  De baserer seg på hvem du er, hvem dine venner er, dine interesser og hva du har gjort på din PC, eller mobil.
Når din virksomhet skal ut med informasjon bør man i større grad plassere budskap i riktig kontekst, vurdere løsninger som er mer tilpasset målgruppeprofiler slik at en lettere kan treffe folk som har et behov og er i en situasjon hvor de aktivt etterspør og ønsker å motta nettopp ditt gode tilbud. Ved å systematisere den informasjonen du har om eksisterende kunder (CRM systemet ditt og dialogverktøyene bl.a. sosiale medier) og utnytte denne kan du levere dine budskap til de som ønsker det, til de som er i en konkret situasjon eller på et gitt geografisk sted. Virksomheter bør stille sterkere krav til sammenkobling av informasjon fra de man kjøper IKT og reklametjenester av (mediebyråer, reklamebyråer, digitale leverandører osv.)
Det er også viktig å tenke på at det ikke bare gjelder kommersielle budskap, spesielt innen nettbrett og mobil vil behov og adferdsbaserte tjenester og Geo- lokasjonstjenester være attraktive tjenester. Ett eksempel er meg selv som seiler om sommeren. – Jeg ville likt å få meldinger om vær, havneinformasjon, mulighet til å bestille havneplass, bestille bord på restauranten ved bryggekanten osv. rett fra mobilen. Om jeg seiler forbi Moss, og noen i Moss kan sende meg relevante tilbud og fortelle meg at jeg burde stikke innom der, i stedet for en av nabohavnene, kan det godt tenkes at jeg faktisk ville satt pris på nyttige tjenester og til og med reklamen derfra, litt før jeg seiler forbi. Om det er mulig? Visst er det det, jeg har nautisk karttjeneste på min mobil allerede og jeg kan selv «tagge» informasjon der. Koblingen er enkel og jeg som bruker kan skru tjenesten «ekstra informasjon»  av og på.

«Vær på rett sted med rett tilbud til rett person»

  ___________________________________________________

21.12

« Safe and sound? »
Jeg skal ikke si så mye om sikkerhet, det er det mange som kan mye mer om en meg. Men. Sikkerhet er flere ting – og jeg har merket meg at svært mange ikke helt forholder seg til de forskjellige typene « sikkerhet » og at for mange virksomheter overvurderer risikoen for «hacking»  uten å tenke på at  «hacking» langt fra er bare en ting.

• Fysisk sikkerhet- handler om å sikre sitt datautstyr, harware, software, programvare, applikasjoner etc. mot brann, vannskader, elektriske problemer, elektromagnetiske problermer ( solstorm) osv. Har din virksomhet gjort dette skikkelig? En anektode: En av norges viktige aktører håndterer vesentlige dokumenter og trenger et historisk arkiv. De hadde etablert et elektronisk fjernarkiv. Men glemte at hardisker trenger å bevege seg. De oppdaget for sent at all historisk informasjon var visket ut, fordi harddiskene ikke hadde beveget seg på mange år. (heldigvis hadde de fortsatt mikrofilm og måtte digitalisere alt dette materialet omigjen)
•  Systemsikkerhet- handler om å sikre at de løsningene man har anskaffet seg kan erstattes, at de fungerer som de skal, at programvare, konfigurasjoner etc. er dokumentert og kan gjenopprettes av andre enn de som en gang arbeidet med det.
• Innholdssikkerhet- handler om at ditt innhold er lagret slik at om det blir borte (eks. ved at tredjepart går konkurs) ett sted har du en reservekopi ett annet sted, slik at du kan gjennopprette innhold som er blitt borte.
• Informasjonssikkerhet – handler om at den informasjonen du håndterer og den informasjonen du er ansvarlig for å publisere er korrekt, lovlig og etterettelig. Det handler også om at løsningene dine er sikret mot at sensitiv informasjon du eier, ikke kommer på avveie som følge av at andre utilsiktet får innsyn ( eks. at bruker/passord løsninger fungerer, eller at noen utilsiktet publiserer informasjon eksternt, som ikke skulle vært publisert)
• Sikring mot hacking – handler om flere ting. Noen ønsker å  «prestere»  å bryte seg gjennom din virksomhet for å bevise sin evne. Andre ønsker å ødelegge dine løsninger, ennå en gruppe ønsker å spionere og finne ut hva dere gjør og misbruke informasjonen til egen vinning, uten at virksomheten oppdager det.

Når det gjelder siste punkt, mener jeg at det ofte fokuseres for mye på å sikre seg mot hacking. For det første, er  store deler av din virksomhets informasjon allmennkunnskap, dvs. den er ikke verd å bruke penger på å sikre. I store selskaper har man sett at over 80% av all informasjon og kompetanse, er allmenn. For det andre er deler av «resten» uegnet for de som forsøker å få tak i din virksomhets kritiske informasjon. Det tredje elementet er at den virkelig kritiske informasjonen og kompetanse din virksomhet besitter, som virkelig ikke bør komme på avveie (eks. Coca Colas hemmelige oppskrift) kanskje er langt billigere og enklere å få tak i på andre måter en datahacking. Tradisjonell spionasje, å betale ansatte, å “ansette seg”, å benytte trusler, lure folk i feller for så å bedrive utpressing vil i mange tilfeller være langt rimeligere løsninger rent økonomisk. Dvs. Når man skal tenke sikkerhet, er det langt flere enn IT avdelingen som må involveres!

 «Vannet tar alltid minste motstands vei, slik er det også med utro tjenere »  

___________________________________________________

20.12

Intet varer evig, heller ikke i «skya»
Når din virksomhet bruker Facebook, andre sosiale medier eller for den del andre skytjenester, er det svært viktig å huske på at ingenting varer evig. Det er uhyre viktig å opprettholde eierskap til eget innhold og egne tjenestetilbud. Husk også at ingenting er «gratis» det du gjør på eks. Facebook bidrar til at den virksomheten tjener penger på ditt bidrag, vei fordeler mot ulemper
Forsvinner en løsning, må du sikre deg muligheten til fortsatt å kunne drive virksomheten videre uforstyrret. Jeg gruer meg til å se meldingen: «You are not longer able to make use of this service». En dag vil WordPress, blogg.no, eller Google, Facebook og Twitter ikke lengre være blant oss, tro det eller la vær. Allerede i dag spekuleres det om «det frie internett» og indekseringssøk må «ofres» til fordel for nye løsninger og mer «lukkede markedstilganger».  Ikke gjør deg sårbar og uten kontroll over egen virksomhet.
Samtidig er noen av disse tjenestene så egnet til å effektivisere/ møte/øke/sikre markedsandeler at du bør slettes ikke la vær å benytte mulighetene.

 «Evig eies kun det tapte» Ibsen

  ___________________________________________________

19.12

Mobile first strategy
Det er fryktelig mye engelsk ute og går i den digitale verden, noe tittelen i dag viser. Det er rapporter som viser at mobilbruken (og bruk av smarttelefoner) øker så radikalt at svært mange virksomheter må revurdere sine strategier.
Lap top og web er ikke lengre førstevalget for mange, og mange ønsker å utføre handlinger/ fullføre kjøp via mobil. Mobiltelefonen er også blitt et redskap som brukes til mange ting, og den er først og fremst et svært «personlig» redskap. Man kan gjerne låne bort lap toppen ett øyeblikk, men låner ugjerne ut mobilen sin. Mobile first handler ikke bare om mobiltelefoner, det handler også om nettbrett. Dette er to forskjellige «dingser», det er også to forskjellige kanaler. Alle er blitt kjent med «apps», det er spissede tjenester som løser et spesifikt problem og ikke mer enn det. Det vil også komme flere mer generiske tilbud til forbrukerne, som betalingsløsninger osv.
Uansett vil mobilløsninger største fordeler være at de er rettet mot individets behov. De behovene er situasjonsbetinget. Jeg velger «dings» og kanal, basert på i hvilken situasjon jeg er. Der det er lettere å bruke mobil, eller nettbrett, vil jeg velge det foran å dra opp laptoppen min og utføre en handling der. Det bør man tenke på når man utformer løsninger for mobil og nettbrett.

« Møt meg der jeg er, med en løsning på det problemet jeg har her og nå»

___________________________________________________

18.12

Webben vil ikke løse alle dine problemer
Ofte når vi snakker om digitalstrategi tenker vi på internett og web. Front-end og ” overflaten” får mye oppmerksomhet. Det er litt som å bedømme en bil etter karosseriet alene. Det er teknologien som skaper fremdriften og sjåføren som bestemmer retningen når vi snakker om en bil. Digitale løsninger er likedan.
Bak suksessfull digitalstrategi ligger det vesentlige forutsetninger i forretningsdrift, organisasjon og teknologi. Når offentlige tjenester tilbyr selvbetjeningsløsninger og søknadsportaler, består det også av bakenforliggende teknologiløsninger og organisasjonsendringer. Med godt brukergrensesnitt og godt design på toppen lettes borgernes kontakt med byråkrati. Staten oppnår bruk av offentlige midler effektivt. Når eksempelvis telecomselskaper investerer i tung infrastruktur bygges samfunnet i en retning som gir oss alle likeverdige muligheter til å kommunisere, drive forretning og få tilgang til informasjon og kompetanseutveksling.
Ved å bruke de digitale mulighetene optimalt kan virksomheter tilby ansatte fleksible arbeidsmåter og tiltrekke seg kompetansemiljøer som tidligere ikke var mulig. Har din virksomhet lagt til rette for at du som arbeidstaker kan samhandle effektivt og få tilgang på interne dataverktøy og informasjon nødvendig for å kunne løse dine arbeidsoppgaver effektivt?
«Ingen ville finne på å putte en strikkmotor i en Ferrari! »

  ___________________________________________________

17.12

Når alt er blitt «Commodity» trengs du ikke lengre da?
Det engelske ordet oversettes med «handelsvare». Det brukes ofte i sammenheng med at man ikke lengre har et konkurransefortrinn; det er blitt «commodity» altså noe alle har, eller kan skaffe seg lett. Når mye av din virksomhets kjerneaktiviteter kan gjøres av hvemsomhelst, hva skal sikre at din virksomhet har livets rett da?
Problemstillingen er aktualisert i en digital verden fordi alt blir lett svært lett tilgjengelig. Da gjelder det å finne noe som ikke kan erstatte din virksomhet. Det «unike» snakkes det ofte om. Dersom dine produkter eller dine tjenester lett kan gjøres av andre, må du finne ut hva andre ikke lett kan kopiere i din måte å gjøre det på.
- Det er kun Bob Dylan som kan levere sitt innhold på sin måte, det er ikke lett å kopiere. Man kan laste ned hans musikk, men man kan ikke laste ned hans konsertopplevelse.
Slike ting bør man lete etter. Kanskje det er kundeopplevelsen du kan skille deg ut med og være mye bedre på enn alle andre?

«Lever topp kvalitet og etabler tette relasjoner» 

  ___________________________________________________

16.12

Har du vært på Workshop? – eller var det et fordekt «møte»?
Var den «workshopen» egentlig et møte? Hva er forskjellen på et møte og en Workshop? Spissformulert kan man si at en workshop er en lengre arbeidsøkt mellom flere, når man ikke vet hva man bør gjøre, mens et møte er mest effektivt når en skal diskutere hvilke valg man bør ta og hvordan iverksette beslutninger.
Workshop betyr ikke kun å henge opp «gule lapper» på tavla. Det er ikke noe galt med gule lapper, men det finnes mange flere egnede teknikker for å drive en workshop og få fram kreative ideer og mulige løsninger på problemstillinger. Her nevnes noen workshopmetoder/teknikker/øvelser jeg har erfaring med (Med noen stikkord på hva jeg har opplevd som fordeler ved de enkelte. På langt nær utfyllende, men til inspirasjon for noen av dere?):

• Ut av boksen tenkning – flytte synsvinkel, oppdage nye muligheter
• Brainstorming workshop – få frem mangfold av ideer
• Business process reengenering – finne alternative veier å levere merverdi på
• Kaizen – bygge varige endringer over tid
• Seks tenkehatter – utfordre fastlagte tankemønstre
• SWOT – Analytisk tilnærming på en problemstilling
• Benchmarking – sammenligninger og valg av plassering i et «landskap»
• Scenarioworkshop – konsekvensvurderinger
• «War room» workshop – skape kunstige kriser for å fremme nye beslutningsmuligheter
• Incentive workshop – positiv involvering og «gullerot» prinsipp for å få frem løsninger
• Lego Serious Play – dybdeforståelse og kompleks problemløsning

Å ta et kurs i workshopledelse er en veldig god ide, fordi det ikke er en mekanisk øvelse å fasilitere workshoper. Det krever pedagogiske evner, det krever at man er glad i å hjelpe grupper og forskjelligartede personligheter. Det krever å redusere sitt eget ego og styrke andres.

Kunnskap om workshopmetoder og kompetanse på fasilitering av slike er viktig sett i sammenheng med digitalstrategi fordi digitalisering for de fleste virksomheter handler om endring.

«flere hoder tenker bedre sammen-  enn ett og ett»

___________________________________________________

15.12

Skap en kontinuerlig innovasjonsprosess
Før kunne man slå seg til ro med at man hadde funnet en formel for sin virksomhet. Man kunne hugge den ut i sten og beholde den i noen tiår. I dag er verden så omskiftelig at det er en farlig holdning. Innovasjonsevne kan med den digitale utviklingen være et «vinn eller forsvinn» for din virksomhet.  Minimum hvert halvår vil sannsynligvis forutsetninger ha endret seg også for din virksomhet. Følger dere med internt og eksternt kan dere utnytte dette, til beste for kundene deres. «Innovasjon» er blitt et moteord. Ikke fall for «billig hype», gjør et skikkelig arbeid.
Finn ut hva slags innovasjon dere trenger: Kontinuerlige forbedringsprosesser, eller radikale endringer, produkt eller tjenesteinnovasjon? Med stor sannsynlighet besitter egen organisasjon all kompetansen, evnen og viljen til å skape resultater av innovasjonsprosesser. Ekstern støtte kan bidra til å utnytte potensialet. Synliggjør og nyttiggjør ledelsen i din virksomhet dette?

Innovasjon er ikke et prosjekt man setter i gang og så avslutter etter et par workshoper. Det er en kontinuerlig prosess. Rekk opp handa; hvem av dere har systematisert innovasjonsprosesser i egen virksomhet?  Noen få har, men det er ikke mange. Det gir dere muligheter til markedsforsprang!
Les gjerne regjeringen.no sin veileder om medarbeiderdrevet innovasjon!

«Innovasjon handler ikke om å finne opp kruttet, det handler om å bruke det på rett måte, rett sted og til rett tid»

14.12

Pass deg for hva du måler!
Det er et digitalt målehysteri der ute. Alt kan jo måles. Mange kobler feil i hodet sitt når målinger skal styre hva som er «suksess» Det heter SEO, SEM, Målstyring, Scorecard, Konverteringsrate og jeg vet ikke hva! Måling har mange navn. Det verste er at det er viktig!, men…
Eksempelvis kan man måle hvor lenge en bruker er på et nettsted. Men er det nødvendigvis bra å være lenge på et nettsted? Hva om brukeren får løst sitt problem/ dekket sitt behov hurtig, er det da negativt at det tok kort tid? Hva om brukeren er der kort tid – uten å få løst det de kom for, er det bra? Antall treff, konverteringsrate etc. gir bare bra målinger om man vet hva man skal bruke svaret til. Vet du hva du måler?

«Hvis du ikke vet hva du skal bruke svaret til – ikke spør! »

___________________________________________________

13.12

Hva kan du gjøre med «Crowdsourcing»?
Nok et ‘hipt’ ord, men hva er det og fungerer det? Det er masse litteratur, foredrag og meninger om hva fordelene er. Det kommer ikke av seg selv og er det noe folk oppdager fort, er å bli utsatt for å ha blitt «brukt» – så mitt råd er å gjøre hjemmeleksen før man kaster seg ut i det.
Å få tilbakemeldinger, hjelp til å forbedre tjenester og produkter er noe folk gjerne vil hjelpe deg med – men bare om du er etterrettelig og skikkelig.  Jeg har hørt næringslivsledere uttale (ja- i 2011! om bruk av sosiale medier): « Det er ikke dere som bruker meg, det er jeg som utnytter dere!»  - Det er lett å tolke kynisme inn i dette og folk flest vil ikke bli utsatt for den slags kynisme.
Crowdsourcing kan gi enorm effekt, fordi man har tilgang på potensielt svært mange, veldig motiverte og dyktige mennesker samtidig. Idemyldring og konkrete forslag kan komme i stort antall og veldig hurtig. Problemer kan løses fort og man har større treffsikkerhet mht. å treffe reelle (markeds)behov – om det er gjort riktig. Innovasjonsmiljøer, forskningsmiljøer, gründerbedrifter er bare noen få eksempler på hvem/hvordan bruke Crowdsourcing.
Ett konkret-  og ikke komplekst eksempel er -Stormberg- som har spurt folk om input til produkter de ønsker seg, forbedringer ved produktene og designforslag. Husk endelig å gi skikkelig tilbakemelding til alle som bidrar, det er ikke gjort riktig før du leverer mer til de som hjalp deg, enn den innsatsen de ga deg!

«Desto mer du gir, desto mer får du tilbake»

___________________________________________________

12.12

Hva skal virksomheten din leve av i fremtiden?
I en digital verden finnes det ingen praktiske grenser for å levere et uendelig antall av eksempelvis innhold. Nå blir stadig større deler av tilbudene i digitale universer «gratis» eller sagt på en annen måte; kostnadene ved produksjon og kopiering blir tilnærmet gratis for en stadig økende del av produkter og tjenester. Tenk bare på fotoalbumet: Skulle noen få en kopi av familiebildet ditt, måtte du kjøpe hver kopi. I dag sender du en e post, eller har lastet opp bildet på Flickr som kan lastes ned i det uendelige.
Det blir en stadig større utfordring å få betalt og det å kunne skape et overskudd på samme måte som før.
- Når Facebook gir bort tilgangen til deres enorme (og utviklingsmessig kostbare) nettverksplattform til alle som vil være der, Google gir bort tjenesten søk og det at vi kan finne mer informasjon på noen tidelssekund enn det ville ta oss å lete frem i all verdens biblioteker, da er det fordi de tjener penger på det som er «bortenfor gratis». De har funnet andre måter å tjene pengene på, og det er slettes ikke bare annonseinntekter, som mange synes å tro.
Det vil for mange virksomheter være helt avgjørende å finne måter å levere merverdier, utover det du kan (måtte) gi bort (til)nærmet gratis i relativt nær fremtid.

«Pass på at dine verdier, bortenfor «gratis» ikke kan kopieres»

___________________________________________________

11.12

Ingen tror på sjefen!
Hopp over sjefen som vises frem og forteller om hva bedriften gjør og hvor flinke dere er. Folk tror mer på fagfolkene i virksomheten enn lederne. La de som kan faget i bedriften formidle kunnskapen om metodikk, produkter og tjenester. Undersøkelser underbygger dette. Ledere bør derimot fortelle om virksomhetens mål, kultur marked og ledelse.

« Den digitale virkelighet er transparent, stol på dine ansatte»

___________________________________________________

10.12

Folk er lei «Corporate design»
Det er millioner av nettsteder med de samme typer bilder og «striglet» kjedelig visuelt design. Det visuelle språket er viktigere enn teksten!  Still krav til fagfolkene som hjelper dere og lag løsninger som overrasker. Webløsningen din er et godt utgangspunkt, men «mobile first» er begrepet som blir dagligdags i løpet av 2012. Mobile løsninger og nettbrett har ubrukte muligheter, bruk dem, lek og utforsk – ikke lag «brosjyrer» på nett. Nettbrett har muligheter til multimediale fortellinger som ennå ikke er fortalt. Men husk, vær relevant! Ikke fjern folk fra fokus, ikke dra oppmerksomheten vekk fra kjernevirksomheten.

«Et bilde forteller mer en tusen ord, vær nøye med ditt visuelle språk og kvaliteten på de nonverbale opplevelsene du gir!»

___________________________________________________

9.12

Ingen er interessert i «nyheter» om virksomheten din.
Mediebransjen er mye bedre til nyheter enn din virksomhet. Dropp nyheter med mindre du driver i mediebransjen. Fokuser på å formidle kjernevirksomheten og de andre tipsene jeg har vist her. Det er langt bedre at andre skryter av deg, enn at du skryter av deg selv. Om det skulle være viktig å ha med «nyeste kunder» plasser det et sted hvor folk som virkelig vil vite det kan oppsøke det. Hvorfor ikke linke til andre som omtaler din virksomhet?  Aktiviteter folk kan tjene på å delta på, sammen med deg derimot, det er mye bedre. Skap engasjement om din virksomhet, ved å gi de som er interessert i hva dere kan noe de kan dra fordeler av.

« Det er bare dere som ser dere selv innenfra, alle andre ser dere utenfra»

______________________________________________________

8.12

De enkle ting er ofte best
Det er vanskelig å si komplekse ting kort og lett. Gjør det likevel.

Keep It Simple Stupid! K.I.S.S.

______________________________________________________

7.12

Hva i *** gjør du på facebook?
Sosiale medier er «hot» men vet du hva du gjør der? Eller er du der bare fordi sånne som meg har sagt det? I sosiale medier må man følge spillereglene, mange av dem uskrevne. Det er relasjoner, det er dialog, det er å ta samtaler på alvor. Forskjellige sosiale medier er bra på forskjellige ting. Velg steder å delta med omhu. Husk også at vi er i ferd med å bli vant til å være deltakere i sosiale medier, det er snart en «attributt» og ikke noe i seg selv. Samstem aktivitetene med kjerneaktivitetene i virksomheten. Samtidig er det viktig å være integer, åpen og by på seg selv, akkurat som i alle andre relasjoner.

Lytt gjerne til erfarne ‘digitalfolk’, ikke bare konsulenter og leverandører, men også andre som driver virksomheter. De har gjort feil din virksomhet ikke behøver å gjenta. De har skapt suksesser du kan lære av. Se eksempelvis hva Stjørdal kommune har gjort på facebook og hvordan de har tenkt.

«Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.» Ibsen

______________________________________________________

6.12

Våg å endre premissene for hvordan dere produserer og leverer
Det er slettes ikke sikkert at den forretningsmodellen dere har hatt, er den som nå passer best for folk som vil handle med dere. Kanskje folk ønsker å handle med dere på nett, eller betale via mobil? Markedet modnes raskt. Sjekk om dere kan gjøre noe annerledes hvert halvår. Ja, hvert halvår – for mange av dere!
Business modelling canvas er et redskap for å gjennomgå og finne forbedringspotensial. Utviklingen i nettverksøkonomien i (digitaløkonomi) er så rask at det kan være helt avgjørende for å være attraktiv i markedet.
Offentlig virksomhet er ikke unntatt, vokabularet er kanskje forskjellig men sluttsummen den samme: Å være mest mulig effektive internt og tilby størst mulig verdi for brukere/ kunder eksternt. I de nedgangstidene vi har foran oss vil vårt samfunn være avhengig av en offentlig forvaltning som gjør oss effektive.
Kanskje er det lurt å levere forskjellige produkter og tjenester i forskjellige kanaler? Kanskje kan dere spare på å distribuere annerledes? Kanskje kan dere tjene mer på å ta betalt på andre måter? Tjener dere på å senke prisene og øke volum? Hva med å utvide produkt/tjenestespekter? Inngå samarbeid med andre som leverer tilstøtende produkter/ tjenester?

«Det gjelder å tenke seg om fort to ganger – og agere enda fortere! »

______________________________________________________

5.12

Lar du folk fortelle deg hva de mener?
Det kan være sårt å høre fra kunder som mener din bedrift ikke gjør en god nok jobb. Men er det egentlig det? Tilbakemeldinger er egentlig av stor verdi for virksomheten din. Lar du den verdien gå til spille?
Du kan snu negativ tilbakemeldinger til: Nye og bedre produkter/ tjenester, forbedret kundeservice, bedret kommunikasjon, bedre synlighet på nett, hjelp til å være i rette kanaler osv. Alt dette er veldig komplisert og kostbart for din virksomhet å finne ut av på andre måter. Når dine kunder klager, er de engasjerte og vil egentlig gjerne hjelpe deg – om du lar dem!
Inviter til dialog i alle de digitale kanalene du treffer din målgruppe i.
Ta vare på alt du lærer og etabler et internt system som fanger det opp, foredler kunnskapen og iverksetter tiltak.

Takk for kritikk og vær takknemlig for hjelpen du får.

______________________________________________________

4.12

Det er bare du som selger / formidler noe, alle vi andre kjøper / ettersøker noe

Folk er ikke særlig interessert i hva du vil. De er interessert i hva de selv vil. Forstår du hva din målgruppe ønsker hos deg? De som forstår dette bedre enn deg har flere kjøpere en du har. For å finne ut av dette må du ha innsikt i hva folk anser som fordeler. Det får du ikke kun ved å analysere besøksstatistikk, SEO aktiviteter eller konverteringsmålinger, men ved også å benytte kvalitative undersøkelsesmetoder (som etnografiske, sosialantropologiske og sosiologiske metoder) – spørre og observere hva folk gjør og tenker med andre ord.

På den måten kan vi si at produkter og tjenester kun er «bærere av fordeler». Det er først når du har innsikt i forbrukernes ønsker og behov at det gir reell verdi å vurdere om du skal endre på selve produktene eller tjenestene du tilbyr. De fleste «Innovasjonsprosesser» som går feil har hoppet over å forstå kundene og forsøkt å endre produkt/ tjenester for tidlig i prosessen.

Det tredje vesentlige elementet i å nå frem til dine målgrupper er kommunikasjon. Dersom du ikke kommuniserer de fordelene dine produkter/tjenester er bærere av, vil ikke folk forstå hvorfor de skal vurdere om det vil løse deres problem / behov. Disse tre elementene er like viktige for å kunne tilby verdi til din målgruppe.

«Det er bare jeg som tenker på meg, alle de andre tenker bare på seg»

______________________________________________________

3.12 a)

Hva Koster det?
Fortell målgruppen hva dine produkt/ tjenester koster. Det kan være pris, tid eller innsats. Det er ikke alltid man tilbyr noe som har en (fast) pris. Poenget er at den som har et problem og eller et behov som din bedrift kan bidra til å løse/dekke, trenger å vite noe om hva som skal til. Igjen – si det som det er, enkelt.

Vis folk at det er viktigere å se på hva man tjener / sparer ved å kjøpe, enn å se på utgiften for å oppnå det.

______________________________________________________

3.12 b)

Hvordan får jeg tak i det?
Fortell målgruppen: Hvordan finne produkt/ bestille tjeneste/ egen ‘apps’/ kontakte for mer informasjon. Har du kart til butikken/ kontoret ditt, åpningstidene,  adressen, , telefon og e post, (til salg-/produktansvarlig) kontakt til twitter/ facebooksider osv. synlig på forsiden/ landingssider?

Dersom det du tilbyr kan selges over nett eller enda bedre – via lesebrett eller mobilen – gjør det!
Og du? Det er selgerne som har ansvar for salg – også i digitale kanaler, er det ikke? (Webredaktører bør få utøve yrket sitt som er kommunikasjon og kompetanse på digitale løsninger og ha ansvaret for dette, ikke alt mulig annet!)

Gi mange alternativer til å kjøpe og mange alternativer til å bestille, betale og kontakte. Folk som kan velge hvordan, velger lettere din virksomhet.

______________________________________________________

2.12

Hva driver dere egentlig med? 
Fortell først målgruppen hvilke problem dere kan løse for dem og hvilke behov dere kan dekke. Fortell dette i korte og enkle setninger. Det er overraskende å se så mange nettsider anno 2011 (daglig) som ikke besvarer dette først. Husk også å si det i et språk de som besøker dere forstår. Nina Furus eksempel: «Ilsted» er feil, «peis» er det folk søker etter.
Fortell hvilke fordeler kjøper/mottaker/samfunn har.

Folk liker bedre et selskap som ikke bare er opptatt av å øke egen profitt, men som vil gjøre noe godt for deg/andre/samfunnet.

______________________________________________________

1.12

Det er ikke alltid du kan snakke deg ut av et dårlig omdømme
Man kan si at «du er hva du gjør- ikke hva du sier.» I en digital verden hvor kommunikasjon er relasjonell betyr det at folk snakker om din virksomhet, enten du liker det eller ikke. Omdømmet forsterkes hurtig, både positivt og negativt ladede dialoger.
Ofte må ord følges opp med (mulighet til) handling. Kan dine tjenester/produkter kjøpes, bestilles, lastes ned, melde seg på aktiviteter osv. i en eller flere av din virksomhets digitale kanaler? – eller er det enklere for dine kunder/brukere å kritisere dine løsninger på twitter og heller handle hos dine konkurrenter?
Sosiale medier er en stadig viktigere arena å delta på. Det er viktig å være klar over hva samtalen om din virksomhet er, for å kunne rette opp negative inntrykk med faktaopplysninger.

«Det er ikke nok å rope hallelulja, man må gjøre det!»

______________________________________________________

“Strategy without tactics is the slowest route to victory. Tactics without strategy is the noise before defeat”

I Norge har for få virksomheter en digitalstrategi som først og fremst er fundert på forretningspremisser innenfor det digitale, dernest har for mange virksomheter ingen taktisk oppfølgingsplan. – Den gode nyheten er at det er få virksomheter som kun har en digital taktisk plan.

I del 1 av dette lange blogginnlegget viser jeg hvordan små virksomheter kan gjøre enkle grep, i del 2 følger jeg opp med to modeller man kan arbeide ut fra og som fungerer for større virksomheter og når man har behov for mer gjennomgripende tiltak. I begge modellene peker jeg på at et sterkt sluttkundefokus er viktig for å lykkes. I denne siste delen peker jeg på noen «knagger»: Hva kunder er villige til å betale for i digitale kanaler og hvilke betalings/ forretningsmodeller fungerer bra i digitale univers.

«One size – fit all»?
Når jeg er ute og snakker om disse temaene får jeg ofte tilbakemeldinger om at digitalstrategi er for abstrakt og at man savner en konkretisering og ønsker å høre om konkrete tiltak man kan gjøre, tips og råd. Til det er å si at de rådene som gir effekt kan ingen gi på generell basis. Man må faktisk gjennomgå prosessen og komme fram til de konkrete løsningene som fungerer for den enkelte virksomhet. Det er dessverre ikke noen «One size – fit all» Og det er mange ting å tenke på samtidig. INMAs internettrapport2010 er pensum å ha lest for å kunne avgjøre hvor ens egen virksomhet må fokusere fremover.

Jeg vil forsøke å peke på noen velfungerende digitale forretningsmodeller og «generiske behov/ problemløsninger» Jeg peker på ett par(anonymiserte) av caser jeg har jobbet med opp gjennom årene for å belyse konkret hva digitalstrategi er kan føre til av «effekt»

Hva er kunder villige til å betale for i digitale kanaler?

Betalingsvilligheten er til stede når kunden opplever en form for merverdi. Denne modellen er mer eller mindre hentet fra Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark

Ett case
Jeg jobbet for endel år siden med en av de kjente norske merkevarene innenfor retail. De ville ha nye «hjemmesider». Vi, i selskapet jeg jobbet for, anbefalte dem heller å etablere en nettbutikk. De syntes investeringskostnadene ble for høye.(dette var tidlig i norsk internetthistorie) Vi ba dem da om å lage en webtjeneste som profilerte produktene deres og så ut som en nettbutikk. Det er kanskje unødig å si at de i dag (nesten ikke har forandret på designet), er en av Nordens fremste nettbutikker, hvor backofficesystemer er integrert, slik at kjøper vet hvor mange enheter av produkt X er på lager og hvor lang tid det vil ta før varen er levert. De er ikke revolusjonære i sitt design, eller med «fancy»funksjonalitet, men de er relevante og har løst samtlige generiske elementer ovenfor og ikke minst du har garantert besøkt sidene deres, og ikke utenkelig at du har handlet der også. Denne virksomheten har skjønt at det rette fokuset ikke er hvor dyrt det er å investere, men hvor mye mer man tjener, eller sparer på investeringen som gjelder.

Lønnsomhet
Det er ikke alltid at det å skulle tjene penger i digitale kanaler er den mest lønnsomme strategien. Noen ganger er det mer lønnsomt å se på hva man kan spare! Jeg vil gjerne fremheve bankvesenet i så måte. For det første skal de ha ros for å ha vært tidlig ute med å digitalisere sin virksomhet og for det annet skal de få sin del av æren for å få den godt voksne/ eldre til å bruke PC og internett. I dag finnes det knapt et menneske som ikke bruker internettbank og stadig flere velger mobilbank. En annen ting å legge merke til er at bank og retailmennesker er vant til å «knuse tall» og det er blant de mest forretningsmessig fokuserte innen digitale løsninger. Kanskje de har regnet seg frem til noe smart?

Ett annet case, innen det offentlige
En offentlig  virksomhet hadde mange tusen årlige innkommende søknader. Alt foregikk manuelt, innsending og kopier kom på papir. Ved å innføre en elektronisk søknadsportal, integrere denne med elektronisk saksbehandling og arkiv reduserte virksomheten årlige kostnader ved redusert tidsbruk på registrering, kopiering, utsendelse, saksbehandling, referatføring og utsendelse av svar. Kvaliteten på faglige vurderinger gikk opp. Konkrete kostnader til kopimaskiner og papir, porto etc. ble kraftig redusert. I dette tilfelle var det slik at portokostnadene alene forsvarte investeringskostnadene. Resten var ren gevinst. Første hele driftsåret var innsparingene like i underkant av 20% av virksomhetens totale budsjett. Internettdelen av denne digitalstrategien var ganske liten. «kundetilfredsheten» økte kraftig og internettløsningen fikk «æren» for suksessen. Gevinsten lå egentlig i å innføre digitale løsninger «backoffice» i stedet for de manuelle. Også her er mange av punktene ovenfor innfridd.

Ett annet vanlig spørsmål er «Hvordan selge/ tjene penger i digitale kanaler?»
Det er jo et voldsomt stort spørsmål som kan ha mange svar, alt avhengig av om man er et mediekonsern, selger møbler, reiser eller pizza. Noen tror at det fortsatt er slik at betalingsmodeller må «finnes opp» på internett. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Allerede fra starten av har man hatt annonsering, og salg av tjenester og produkter. Om man ser på noen generiske modeller for inntektsgenerering kan de se slik ut:

Mange vil kjenne igjen de fleste av disse inntektsmodellene, også fra den tradisjonelle forretningsverden.  Det er ikke alltid gitt hvilken modell som er «best» for den enkelte virksomhet, flere typer løsninger kan egne seg. Det er viktig å legge merke til at det slettes ikke er sikkert at betalingsmodeller i virksomhetens tradisjonelle kanaler ( «fysisk verden»)er overførbare, eller de mest optimale i en digital business. I digitale kanaler benyttes svært ofte kombinasjoner av forretningsmodeller.  Et annet aspekt er at i den digitale forretningsverden er det svært utbredt å «dele» på verdikjeden.(kanskje enda mer en vi er vant til i tradisjonell forstand)  Dvs. at aktører går sammen og yter sin del av merverdiskapingen, setter sammen helhetlige tilbud til kundene og deler på inntektene.

Jeg tror at vi vil se mye mer til inntektsmodeller og tilbud til kundene som er basert på: Hvem de er, Hva de gjør, og Hvor de befinner seg når de har behov for tjenester og produkter. Vi vil også se mer avanserte løsninger som baserer seg på det som kalles viral markedsføring («SoMe markedsføring»)

Innovasjon?
Det er også slik at produkt/ tjenestetilbudet kanskje bør vurderes. Bør en kleskjede selge de samme klærne i butikk som i nettbutikk? Bør de selge noe digitalt som de ikke har vært vant til å selge? (for å illustrere: hva med å selge abonnement på vask/rens?) I digitale kanaler har man en stor frihet til å tenke utradisjonelt og det å kunne dekke kundebehov på helt nye måter.

Digitalstrategi
Meningen med denne serien om digitalstrategi i tre deler har ikke vært å nedvurdere alle de andre vesentlige fagfeltene innen digitale universer og digitalstrategi som brukervennlighet, design, markedsføring, kommunikasjon, omdømmebygging, søkemotoroptimalisering, teknologi, sikkerhet, infrastruktur osv.

Meningen har vært å formidle at de forretningsmessige aspektene i digitalstrategi har for lite fokus og at man stoler for mye på at den overordnede forretningsstrategien i en virksomhet er dekkende for digitale kanaler. Ledere og ledergrupper har i for stor grad ansett digitalaktivitetene i virksomheten kun som et kommunikasjon og  markedsføringstema, uten at de forretningsmessige aspektene er grundig nok fundert.

Jeg minner (igjen) om SSB’s IKT undersøkelse som bør leses og kort kommentere: Det er fortsatt langt igjen før både privat og offentlig sektor har gjort hjemmeleksen sin!

I del 1 skrev jeg om at begrepet «digitalstrategi» brukes

Del 1 bør leses før denne delen leses, for å få en full forståelse for hva som beskrives her.

Virksomheter kan tjene mer og/eller spare mer ved å digitalisere deler eller hele virksomhetens kjerneaktiviteter. SSB har avdekket at kun 25% av norske bedrifter benytter digitale kanaler forretningskritisk. (IKT undersøkelsen 2009).

I all virksomhet er det er viktig med et sterkt sluttkundefokus, fordi det gir virksomheten størst effekt. I digitale kanaler blir dette svært tydelig og «effekt» vil kunne måles lettere, enn i mange andre sammenhenger.

Digitale løsninger omfavner mange fagfelt som bidrar til å nå virksomheters overordnede mål. Foruten de essensielle forretningsmessige aspekter inneholder digitalstrategi selvsagt strategier for hvordan utnytte bakenforliggende IT systemer (Lagerstyring/ bestillingsløsninger, Dokument og saksbehandlingssystemer, kundebehandlingssystemer, timeregistrering, økonomisystemer osv.) og forskjellige front-end løsninger (som bankautomater, GPS systemer, e post, samhandling, internettbaserte løsninger, som web, lesebrett og mobile løsninger) tilhører alle områder og kanaler som hører inn under «det digitale» og vil da være strategisk viktig for alle virksomheter. Ofte får det å etablere et sterkt sluttkundefokus (positive) konsekvenser for organisasjonen og måten en arbeider for å oppnå de ønskede målene. Mange ganger er produkt/ tjenesteinnovasjon også et sentralt tema.

Min anbefaling er først å fokusere på forretningsmessige sider ved en satsning i digitale univers/ kanaler med sluttkunden i fokus. Dernest mener jeg at det er viktig å arbeide «S.M.A.R.T». *  Jeg pleier å anbefale å skaffe et overordnet perspektiv først, bruke dette til å iverksette tiltak som er åpenbare, enkle og gir forbedringer. Det er lurt å prioritere de tiltakene som gavner sluttbruker mest, som innfrir virksomhetens mål best og som tar kortest tid å implementere til en lavest mulig kostnad. Etter dette kan man arbeide strategisk med å innføre mer gjennomgripende endringer / forbedringer som gir resultater på lengre sikt.

En arbeidsmodell kan da se slik ut:

1.  Hurtig implementering – Finn «Quick wins»

Tilnærmingen er å starte med å finne de åpenbare forbedringene og fokusere på de som kan iverksettes straks. Det kreves ikke alltid lange forprosjekter, men fokus, evne til å hurtig omsette ord til handling, og å skape rask gevinstrealisering.

Forbedringer på 1 dag.
For å få til dette trengs vanligvis kun èn heldags workshop, hvor man straks kan implementere og måle effekten av de tiltak som er besluttet. Metodikken er enkel, velprøvd og tar utgangspunkt i å imøtekomme sluttkundenes opplevelse:

• Hva som er fordeler for sluttkunde? (løsning på problem/ dekning av behov)
• Hvilke tjenester eller produkter de har behov for?
• Hvordan fordeler og produkter/ tjenester kommuniser mest mulig effektivt?

Om nødvendig støttes implementering opp med prosjektledelse og annen bistand på de aktiviteter som er besluttet.

Denne type workshop tar utgangspunkt i  Hamish Taylors tankegods og er tilpasset det å oppnå digitale forbedringer på kort tid. Se mer på videoen her

2  Prioriterte forbedringsprosjekter

Først etter at virksomheten har avdekket de åpenbare mulighetene og funnet løsninger på dem, startes mer omgripende prosjekter. Erfaringer fra de første aktivitetene (”Quick wins”) danner grunnlaget og videreutvikles i et helhetsperspektiv. Digitalstrategi følges opp med handlingsplaner og gjennomføring av endringer prioriteres etter hva som gir størst verdi.

Noen ganger vil fokus være forretningsaspekter eller teknologi-implementeringer, andre ganger vil brukeropplevelse, markedsføring og/eller kommunikasjon stå i sentrum. Ofte vil slike prosjekter/ prosesser kreve arbeid med organisasjonen og etablere nye arbeidsmåter. Noen ganger vil arbeidet medføre at man iverksetter innovasjonsprosjekter/ prosesser hvor produkt/ tjenestespekter justeres, eller nye kommer til.

For å lykkes er det viktig at de riktige menneskene i organisasjonen deltar. Erfaring tilsier at endring fordrer mennesker som vil være med, har myndighet og er deltakende i prosessene.

I denne type prosjekter kan jeg anbefale at arbeides med utgangspunkt i Alexander Osterwalds ”Business modeling Canvas” men da tilpasset det å flytte kjerneaktiviteter over i digitale kanaler.

3.  Optimaliseringsaktiviteter

Avsluttede prosjekter har en tendens til å forvitre og man får ikke ut verdien av de investeringene man har gjort, med mindre man har en plan for forvaltning og kontinuerlig arbeide med forbedringer og justeringer. Allerede fra starten av bør man ta hensyn til helhetsbehov og tidsperspektiver og passe på at alle aktiviteter som iverksettes har effektmåling som basis.

I del3 (siste del) vil jeg beskrive noen forretningselementer, konsepter og eksempler på caser som har vist seg å fungere i digitale kanaler.

* (S.M.A.R.T )=
S: Specific, Significant, Stretching & Simple
M: Measurable & Manageable
A: Attainable, Attitude, Appropriate, Achievable, Assignable & Ambitious
R: Relevant, Results, Results-focused, Results-oriented
T: Time-bound,  Time framed,  Time-Specific,  Trackable

Del 1. Etter å ha bidratt til å innføre digitalstrategi som begrep, i stedet for det mer avgrensede begrepet webstrategi eller internettstrategi, er det forunderlig å se at mange kun har byttet navn på «dyret» og ikke endret innholdet i hva de leverer.

Jeg mener begrepet «digitalstrategi» misbrukes grovt og våger påstanden om at de fleste som i dag sier de kan bidra til å utvikle en digitalstrategi ikke gjør det.

Det er ærlig talt ikke underlig at toppledelsen ikke helt engasjerer seg i samtalen. Men det burde de gjøre!

Strategi (i forretningsmessig kontekst) og realisering av strategi er nettopp det toppledelsen i virksomheter arbeider med. Digital strategi handler først og fremst om forretningsaspektene i en virksomhet og da avgrenset til de elementene i en virksomhet som kan eller bør løses gjennom digitale virkemidler.

Digitalstrategi handler om verdikjeder og forretningsdrift og forretningsmodeller som realiseres gjennom digitale løsninger. Digitalstrategi omfatter altså alle elementer som kan føre til at virksomheten kan redusere kostnadsnivå og/ eller øke inntektspotensialet. Kanskje det er på tide å fjerne «Digital» fra begrepet fordi det er kunstig å opprettholde et skille mellom «analog» og «digital» forretningsverden?

Det betyr ikke at det å utvikle en digitalstrategi nødvendigvis er en uendelig stor oppgave. Det kommer an på virksomhetens kompleksitet og det kommer an på om en velger å utvikle en digitalstrategi «up front» eller som en pågående prosess.

Siden det ofte er lurt å starte med seg selv kommer først en beskrivelse av min egen virksomhet:

Min egen virksomhet er et godt eksempel på at det kan gjøres enkelt. Jeg leverer rådgivning om digitale aktiviteter til kunder som kan tjene eller spare penger på å gjennomføre endringer med hjelp av bedre utnyttelse av digitale løsninger i deres virksomhet.

Mine kunder har enten erkjente, eller ukjente problem eller behov jeg kan bidra til å løse. Mine kunder velger meg, fordi jeg gir dem merverdi: Jeg koster ganske enkelt mindre enn det de sparer og/ eller tjener på de rådene jeg gir.

Jeg kan oppnå dette på flere måter:

• Jeg kan arbeide som ansatt i en virksomhet som trenger digital forretningskompetanse.
• Jeg kan arbeide for et selskap som er kjent for å levere slike tjenester til virksomheter.
• Jeg kan etablere selskap sammen med andre som leverer tilsvarende tjenester, eller supplerende tjenester (til min kompetanse).
• Jeg kan velge å arbeide som selvstendig og arbeide sammen med kunder og andre i en mer fragmentert «nettverksøkonomi».

Mitt arbeid realiseres gjennom behovsavklaringsmøter med kunder, research, workshops, foredrag, kurs og ved å levere dokumenter og handlingsplaner som kundene kan gjennomføre. Jeg leder gjennomføringsprosesser og bidrar til å følge opp, måle og evaluere iverksatte tiltak.

I forhold til min egen digitale strategi er spørsmålet hvilke digitale virkemidler er mest hensiktsmessige for min virksomhet?

• Jeg skriver blogg, for å kunne synliggjøre min kompetanse for mange på en gang. Det  er kompetanse jeg lever av å bidra med for mine kunder. Bloggen bidrar til å kunne nå lengre ut i markedet og det bidrar til å bygge mitt personlige og faglige omdømme. Jeg blogger altså fordi kostnadene ved å synliggjøre min kompetanse og leveranser er lavere enn andre vurderte virkemidler.

• Jeg er aktiv på sosiale medier, for å synliggjøre og bidra med min kompetanse, holde meg orientert om hva som skjer på mitt fagfelt (og få økt kompetanse) og for å bygge nettverket sterkere og større. Jeg bruker også disse kanalene for å trekke oppmerksomhet til min blogg.
• Jeg kommenterer på andres blogger, eller artikler i digitale medier, for å synliggjøre kompetanse og mitt «brand» (intigritet)
• Jeg bruker e post for å ta imot henvendelser, oversende tilbud, følge opp prosjekter og prosesser jeg er inne i.
• Jeg bruker mobiltelefon (ja den er digital) for å være i dialog og følge opp de andre kanalene når jeg er på farten.
• På PC og mobil har jeg løsninger for å ivareta kundeoversikt, aktiviteter, oppdrag osv. Mine «backofficeløsninger» er altså på plass.

Foruten digitale aktiviteter deltar jeg på utvalgte seminar, sitter i juryer, holder foredrag. Jeg arbeider selvfølgelig med kunder, løser deres problemer og finner måter å dekke deres behov på innenfor mitt fagfelt.

For å være attraktiv for kunder er det en vesentlig forutsetning at jeg er faglig oppdatert og at jeg har et nettverk hvor andres kompetanse kan benyttes der min ikke strekker til.

Jeg har god oversikt over hva markedet er villig til å betale for å tjene mer og/ eller spare mer enn jeg koster dem. Jeg har et «business case» og «ROI» kalkuleringer. De er naturlig nok svært oversiktlige og enkle.

Jeg evaluerer ukentlig effekter av hva jeg gjør og setter i gang tiltak der jeg ønsker forbedringer.

• Hvor mange ser på min profil på Linkedin ? Har det økt, eller blitt reduksjon siste uke?
• Hvor mange besøker og leser hva på Bloggen min? økning eller reduksjon?
• Hvor mange leser presentasjoner lagt ut på Slideshare?
• Hvor mange konkrete henvendelser og oppdrag får jeg i etterkant av en satsning på en eller flere av aktivitetene jeg har satt i gang? – og om jeg kan skille det ad, fra hvilken kanal kommer effekten fra?
• I hvilken grad, og i hvilke kanaler oppnår jeg dialog med andre i nettverk, kunder osv.

Jeg gjør mer av det som fungerer bra og mindre av det som ikke fungerer så bra.

For en hel del mindre og mellomstore virksomheter er det ikke særlig mer komplisert enn dette. For andre virksomheter kan det å hente ut gevinst (kostnadsbesparelse /skape økt inntjening), gjennom forbedret bruk av digitale løsninger være mer komplekst og man må se på mange forskjellige løsninger både forretningsmessig, organisatorisk og teknologisk.

Det skal jeg beskrive i neste blogginnlegg; Del 2 av «Digitalstrategi betyr så mangt» Hva tenker du om dette temaet? Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til forbedringer?

Noen lukker øynene og håper at vi ikke får en ny krise, andre sier at den allerede er her. Krisepakkene som ble delt ut i forrige runde var ikke tilstrekkelige og man er nå redd for at det ikke finnes flere løsninger og vi bare må ta det som nå kommer.

For å møte finansuroen må både offentlig og privat sektor mobilisere. Det er mye kunnskap og kompetanse å hente fra IT og internettbransjen. Økt digitaliseringstakt vil gi kostnadsreduksjoner, effektiviseringsgevinster og mulighet til å organisere seg mer fornuftig. Bruk den kompetansen.

IKT bransjen har også mye kompetanse og erfaring innenfor innovasjon, endringsprosesser, nye tjenester, produkter og betalingsmodeller osv. Her kan IKT bransjen tilføre mye, hurtig. Politikere og økonomer må finne raske og hensiktsmessige grep som kan dempe de problemer som vil komme i kjølvannet av krisen. Da må det offentlige tydelig vise hva det er vi vil, hvor vi skal, slik at tiltakene blir målrettet.

Vil vi forsøke å opprettholde dagens system og ”redde” bank og finansinstitusjonene og sende regningen til befolkningen som sist? Vil man restrukturere måten vi organiserer og kontrollerer økonomi, slik at vi ikke ender opp i finanskriser hvor de ansvarlige ”slipper unna”? Peter Warren beskriver hvordan han mener ting henger sammen i sin blog.

Det er på tide at staten legger mye bedre til rette for at næringsliv og offentlige etater gis mulighet til endring. Vi kan ikke flikke på systemene. Nå vi må tilrettelegge for omveltninger og radikale forbedringer.

Vi trenger ikke ”krisepakker”! – Vi trenger ”endringspakker”!
Etater og næringsliv må gjøre de grepene de kan lokalt i egne virksomhet. Mye av dette vil selvsagt handle om å spare, redusere og å effektivisere. Samtidig vet vi at de som vil være styrket i etterkant av en krise, er de som våget å endre seg og våget å bygge for fremtiden. Det vil si de som våget å innovere.

Det snakkes mye om kundefokus, dialog med kunder og brukere, involvering, utnyttelse av sosiale medier osv. og ikke minst nytenkning. Dette kan IKT bransjen og digitale forretningsutviklere mye om: Hvordan digitale kanaler kan utnyttes for å oppnå kostnadseffektivitet og gi aksess til større markeder enn ellers. Hva som er realistisk? Hva markedene trenger? Hvilke satsningsområder er viktigst? Hvilke tiltak gir raskest gevinst?

Dersom vi kan levere tjenester og produkter som gir større fordeler for kjøperne vinner vi. Aktørene i markedet, dvs. kjøpere velger alltid de produktene og de tjenestene som gir dem størst fordeler. Dette gjelder for kjøpmannen på hjørnet, så vel som for store internasjonale aktører.

Trygghet og stabilitet er en fordel i urolige tider. Tilgang er en fordel, fordelaktig pris, kvalitet er en fordel. Dette er egenskaper ved tjenester og produkter vi må prioritere.

Dersom vi i Norge kan tilføre oss selv og også i andre deler av verden tjenester og produkter som hever folks levestandard, helsetilstand osv. vil vi bidra til en forbedret verden hvor risikoen for nye økonomiske kriser reduseres.

Derimot: Om staten velger ”redningspakker” og finansakrobatene slipper unna enda en gang ( se dette omdiskuterte intervjuet med en trader fra BBC ) forsterkes krisen ved at samtlige av oss mister troen på det politiske system og kapitalkreftene .

Dersom staten våger å gi tydelige signaler om at det er ”endringspakker” som er et av de viktigste virkemidlene, vil hver og en av oss med ideer samle oss og utvikle nye små og store løsninger som gir oss trygghet og leveranseevne gjennom og etter krisen.

Staten har nå en unik mulighet til å invitere hele Norge og internasjonale miljøer til den største ”Crowd- sourcing”  og ”Social Business” happeningen i historien. Grip den!

Oppdatert (link over): “BBC intervjuet mulig bløff?“

Jeg har skrevet om media  og hva som skal til for at medie- institusjonene har en funksjon inn i fremtiden tidligere. Nå skriver jeg om det en gang til. Samtlige medieinstitusjoner står midt oppe i radikale forandringer. Og ingen av dem synes å ville være med på det.

Robert G. Picard, en av de mest anerkjente økonomiekspertene innenfor mediebransjen gir relativt kraftig kritikk i forhold til mediebransjens økonomiske evner. De er riktignok farget av  at han er amerikaner, likevel har han  noen poeng.

Massemediene, som vi kjenner dem, hevder han, har hatt ett par hundre år, hvor man i bransjen ikke   har måttet beskjeftige seg med forretningsmodeller, eller å fundere på hvor inntektene skal komme fra.  Som et etablert ”massemedium” var det slik at publikum kjøpte avisene for å være opplyst og ingen stilte nevneverdige spørsmål videre. Tilhørigheten til hvilke medier man kjøpte av handlet mest om politisk tilhørighet. Denne ideen har levd så lenge at jeg har selv har snakket med folk  som ”savner ”Dagbladet som kulturpolitisk avis”. Det er faktisk lenge siden den har vært det!. Men ”vi” venter altså fortsatt., – snakk om god branding! Lars Helle hvor er du?

Forleden dag snakket jeg med en annen konserndirektør innenfor norsk medieverden. Vi var ”ukomfortabelt” enige. Det er behov for strukturelle endringer. Store. Alle journalister jeg har snakket med er engstelige for den slags snakk fra konsern, eller eierstrukturer. Jeg forstår ikke dette. Fremtiden eies kun av en eneste ting: Publikums opplevelse av å ha en fordel: Hvilken kunnskap kan dere medier gi meg, som jeg ikke kan fremskaffe selv? Slik tenker vi, vi utenfor journalistikken, utenfor medieverden.   Hva har dere å tilby? – om du vil. Det journalistiske faget står under ekstremt press, men det er ikke det verste, for kunnskapen (om enn fattigslig) kan publikum finne ved å ”Google” er enorm, men hvilken kunnskap gir google? Journalistikk er enda viktigere enn noen gang før, hva kan ikke ”Googles”? etter min mening : Kunnskap, erkjennelse. Når jeg leser tabloid og løssalgsavisene i Norge, eller majoriteten i  verden, savner jeg å tro på journalistisk kunnskapsformidling. Det er som om jeg selv kunne ”Googlet” meg til resultatet, hvorfor betale for å ikke å bli klokere da? Jeg “vet alt” men jeg forstår lite…

For å snakke om mediene – dvs. plateselskapene (husker dere?) filmselskapene( merker dere hva de hindrer oss i?) avishusene( ser dere hva de hindrer oss i?) magasinene( hvilken glede de ga oss) forlagene (hva holder dere egentlig på med?) – og hvor blir det av Donald Duck? Samtlige kjemper for en utdøende ide…

Det er en enorm kamp der ute – og vi som bare har lyst på de gode historiene, hvem spør oss? – Ingen. Og i den fasen av utviklingen er dette litt forenklet sagt ikke klokt. Vi – dvs. lesere, forbrukere, publikum vi vil ha noen som hjelper oss og gjør oss klokere. Vi har, som mennesker villet ha – og vist at vi vil ha -noen som hjelper oss til å bli klokere i minst 28.000 år. Og vi vil gjerne betale for det. Betalingsviljen er ikke et problem. Problemet er ca. 200 års vanetenkning innen (enveis) massekommunikasjon om hvordan ta betalt for innholdsproduksjon. Nå er dette endret, systemene for hvordan ta betalt,-  ikke viljen til å betale for seg-  er i endring. Kun det. Så hvorfor stritte i mot? De neste 28.000 år vil folk gjerne ha god faglig journalististikk, stor fortellerevne og kunstneriske utrykk og er villig til å betale for det, på den ene, eller den andre måten. Jeg ber dere ganske enkelt om å la være å stritte i mot fremtiden, for det er ikke så vanskelig som det kan se ut som.

Plateselskaper, kommer ikke til å være en suksesshistorie i fremtiden. Ikke tenk ideen om å lage et plateselskap! Det er smartere å tenke at man skal være et musikkselskap. Film. Ja hva skal man si, makten fra Hollywoodsystemet er ennå stor. Eies av sånne som Sony etc. Men hvor lenge holder det? Hvem eier gleden av fortellingene på Youtube? Hvor er den gode historien? Kapitalkrefter er ikke et godt måleparameter.  Kinofiilmen vil leve, den vil leve godt, jeg er usikker på hvordan de neste femti år. Men den har kvaliteter som ikke kan erstattes. Kan hende at det krever ett glass vin, ett event, en filmpersonlighet tilstede osv. (men slik var jo opprinnelsen til filmkjendisene. -Tilstedeværelse. Kjære journalister, vær tilstede med dere selv, dyrk faget!

Som sagt med mange ord: Massemediene blir ikke borte, med mindre dere – fagfolkene flykter. Om dere flykter er det fordi dere ikke skjønner elementære økonomiske prinisipp: Lever verdi til deres “kunder”/ lesere – som oppleves – for dem større en det de opplever at de betaler for.

Norsk næringsliv har mye å hente på å øke digitaliseringstakten, men jeg er usikker på om ledere i norske virksomheter er fullt ut klar over at de egentlig vet mye om hva og hvordan ting skal gjøres også i digitale kanaler.

IKT undersøkelsen fra SSB viser, om man leser den litt grundig, at det er kun 25% av norske virksomheter som bruker digitale kanaler virksomhetskritisk. Det vil si bruker internett og lignende som sentrale virkemidler for å oppnå forbedret forretningsdrift. Tallene er riktignok fra 2010 men noe radikalt er neppe endret siden i fjor.

Det blir fort veldig abstrakt å snakke om disse tingene. Konsulentbransjen gjør det ikke enklere med alle sine tre-bokstavsforkortelser. ”Internettfolk” har etter min mening ikke fokusert særlig på de forretningsmessige aspektene, eller kanskje det er mangel på forretningsmessig kunnskap eller vilje til å snakke om det som egentlig betyr noe for virksomhetene?

I Norge burde vi være spesielt interessert i dette temaet. Vi er et høykostland. Kronen er for tiden veldig sterk (les dyr). Vi er et lite land som trenger økte eksportmuligheter av varer og tjenester. Og samfunnsmessig er det viktig å være bevisst at oljen ikke varer evig. Folk er ”overmodne” og etterspør digitale tjenester og digitale muligheter for å forenkle deres liv. Vi er i verdens toppsjikt i bruk av PC, lesebrett og mobil.

Likevel er det slik, om vi skal tro SSB at 75% av norske bedrifter ennå ikke benytter internett, eller andre digitale muligheter til å forbedre effektivitet eller øke sine markedsmuligheter, enda det da er åpenbart enkelt å oppnå forbedringer.

Spørsmålene som først må besvares for å sikre en hensiktsmessig bruk av internett og andre digitale kanaler er i retning av dette:
• Hva er din kjernevirksomhet og hvor mye av den er reflektert i din bedrifts digitale aktiviteter? (Aktivitet? Omsetning? Kostnadsbesparende tiltak?)
• Av dine kostnader, hvilke kan en enklest redusere ved å erstatte med digitale løsninger? (Printkostnader? Utsendelse av brev, digitale bestillingsmuligheter for å redusere lagerkostnader, Manuelle prosesser i organisasjonen som kan automatiseres ved selvbetjeningsløsninger og derved spare tidsbruk osv. osv.)
• Av din virksomhets inntekter, hvilke kan økes ved å nå markedet lettere, og ved å nå nye markeder? (Hvilke elementer i din virksomhet kan gi dine kunder forbedret aksess til dine produkter og tjenester? Hvilke elementer i din virksomhet kan tilbys i nye markeder? osv. osv.)
• Hvilke ubenyttede muligheter kan gi økte inntekter? (Har dine produkter og tjenester tilgrensende produkter og tjenester som burde være en del av kundetilbudet og hvilke bør man tilby? Kan man endre egenskaper ved produktene og tjenestene slik at de er mer markedstilpasset og lettere kan tilbys direkte eller indirekte gjennom digitale kanaler? Vil man kunne øke markedsaksessen ved å inngå allianser med andre suksessfulle aktører i digitale kanaler? osv. osv.)
• Hvordan kan man bruke digitale kanaler som salgskanaler innenfor ditt virksomhetsfelt?
• Hvilke markedsaktiviteter benyttes i dag? (Hvilke markedsføringstiltak fungerer best i digitale kanaler? Hvor mye gjøres i dag? Hvilke effekt kan man oppnå ved strukturert flerkanal og multikanaltiltak? osv.)
• Hvordan beregner man gevinsten av bedriftens omdømmebygging? (I hvilke digitale kanaler er dere og hvorfor? Hva kan forbedres? Hvordan vil man måle effekten? osv.)
• Kan organisasjonen arbeide mer effektivt ved bruk av digitale kanaler? (lønnskostnader er ofte en av de største kostnadene i virksomheter, besparelser her vil kunne gi stor effekt på årsresultatet. Redusert tidsbruk for å finne informasjon for å løse oppgaver, forenklede prosedyrer og administrasjonsoppgaver, automatiseringer av rutiner, redusert reisetid, møtetid osv. er typiske forbedringspunkter. Et sentralt spørsmål er: Har resultatansvarlige i virksomheten ansvar for aktiviteter i digitale kanaler, eller er dette overlatt til kommunikasjonsansvarlige i virksomheten?)
• Ved å endre forretningsmodeller, vil man da kunne øke inntektene?

Dersom man som næringsdrivende ikke er villig til å gjøre endringer og besvare spørsmål som de ovenfor, tror jeg rett og slett ikke at man er næringsdrivende om relativt få år.

Det er egentlig ikke stor forskjell på tradisjonell forretningsdrift og digital forretningsdrift. Digitalisering handler om å flytte elementer av kjernevirksomheten eller endre dens innhold fra den måten man har pleid å gjøre ting på til en ny måte å gjøre ting på slik at man oppnå ønsket effekt. Det er noen forskjeller som handler om virkemidler og utøvelse men la nå ikke det stå i veien for å gjøre det viktigste grepet riktig:

- Skaff deg hjelp til å få sortert det du allerede kan og få orden på forretningen din!